Kollegaveiledning

I løpet av kurset ble det utført en kollegaveiledning der to kolleger på tvers av fagdisipliner var veiledere for hverandre. Den kollegaen jeg samarbeidet med var Anne Margrete Gussgard som jobber på Institutt for klinisk odontologi ved Helsefakultetet. Jeg fulgte med på to av hennes forelesninger og hun observerte to av mine forelesninger. Vi fulgte begge en forelesning i hvert semester i studieåret 2015/2016. Begge hennes forelesninger var for tannpleiestudenter som var på tredje og siste år. Emnet jeg observerte på høstsemesteret var TANN-107 Helhetlig pasienttilnærming og emnet jeg observerte på vårsemesteret var TANN-117 Helhetlig pasienttilnærming – Fagutøvelse i tannpleierfaget. I hennes emner var det litt under ti studenter og forelesningene foregikk i små klasserom. Min kollega observerte meg i emnet BED-2022 Årsregnskapet og god regnskapsskikk som gikk på høstsemester, og BED-2023 Regnskapsteori og verdsetting som gikk på vårsemesteret. I begge forelesningene var det rundt 25 studenter, hvor forelesningen i BED-2022 ble avholdt i et auditorium mens forelesningen i BED-2023 ble avholdt i et klasserom. Forelesningene i BED-2022 er for studenter på tredje og siste året på bachelornivå i økonomi og administrasjon som har valgt økonomisk styring eller regnskap som profilering. Forelesningene i BED-2023 er for studenter på tredje og siste året på bachelornivå i økonomi og administrasjon som har valgt regnskap som profilering.

I prosessen fulgte vi retningslinjene skissert av Allern (referanse) og i selve observasjonen brukte vi kollegaveiledningsskjemaene vi hadde fått utdelt. Før hver forelesning hadde vi et møte hvor foreleser informerte observatør om forelesningen; hvem vi skulle undervise for, hva som var tema for forelesningen og hvilken undervisningsform vi ble å bruke. Foreleser kunne også be om at observatøren fokuserte spesifikt på enkeltelementer i forelesningen. Etter forelesningen ble det gjort en debrief der vi ga hverandre muntlig tilbakemelding og oppsummerte våre syn på forelesningen. De skriftlige tilbakemeldingene ligger vedlagt nederst på siden (passordbelagt)

Min refleksjon rundt egen undervisning

Generelt sett var tilbakemeldingene jeg fikk veldig bra, noe jeg selvsagt satt pris på. I den første forelesningen hun observerte, brukte jeg kun tavla som undervisningsform. Det var fint å få bekreftet at denne undervisningsformen fungerte og hun følte ikke at det ble rotete. Ved tavleundervisning har man naturligvis ofte ryggen mot publikum, men tilbakemeldingen var likevel at det var mulig å høre hva jeg sa.

På den andre forelesningen hun observerte, som var den første forelesningen i min del av kurset, startet jeg med å informere om hva de hadde lært, hva de skulle lære og hvorfor dette skal læres. I tillegg hadde jeg informasjon om hvordan kurset var lagt opp. Observatøren satt veldig pris på at studentene får vite hva de skal lære og sammenhengen mellom det de har lært og det de skal lære. Forelesningen var ellers todelt, hvor første time ble brukt til innledende fakta og informasjon, og andre time ble brukt til å løse en oppgave. Dette var et konkret tips observatøren hadde kommet med etter første forelesning, og tilbakemeldingene hennes var at da ble forelesningen enda mer oversiktlig.

Generelle tilbakemeldinger fra observatøren var at hun satt pris på mine forsøk på å skape en dialogbasert undervisning og hun syns jeg hadde en fin måte å kommunisere med studentene. Hun hadde også enkelte tips for hvordan undervisningen kunne bli bedre (det ene tipset ble brukt på neste forelesning hun observerte). De tilbakemeldingene har jeg forsøkt å aktivt implementere i min undervisning. Jeg prøver nå å starte forelesningen med hva de har lært, for så å vise hva de skal lære og linken mellom disse to. Jeg deler forelesningene opp i en faktadel (introduksjonsdel) og så oppgaver rundt det temaet som vi nettopp har lært. Selv om jeg forsøker å skape dialog i klasserommet, skisserte hun problemet med at ikke alle er komfortabel med å snakke i plenum, og jeg har derfor ordnet rom for en-til-en samtaler med studenter på slutten av forelesningen eller etter timen for de som kan ha behov for det.

Anne er en særs god underviser, og jeg lærte mye av å observere hennes undervisning. I de to forelesningene som jeg observerte, startet hun begge forelesningene med å få studentene til å sette opp stikkord på tavla angående det temaet som skulle foreleses om. Det skapte umiddelbart en delaktighet fra studentene og det virket som at de fikk et bedre forhold til det som skulle gjennomgås. Det er en tilnærming jeg har tenkt å kopiere i min egen undervisning. Hun brukte forskjellige undervisningsformer i hennes undervisning (fysiske modeller, powerpoint, tavler, videoer, osv.) og dette skapte naturlige brudd som gjorde at det var lettere å følge med. Videre ble hun ikke satt ut dersom teknologiske hjelpemidler ikke fungerte etter intensjonen, hun gikk bare avslappet videre til neste punkt. Ved bruk av forskjellige aktiviteter i klassen er det lettere å ha kontroll på undervisningen dersom en aktivitet ikke fungerer etter intensjonen og det er noe jeg kan bruke i min undervisning også.

Andre ting jeg tok lærdom av var hennes opptreden i klasserommet. Hvordan hun kommuniserte med studentene, hvordan hun krydret eksemplene med historier, hvor flink hun var til å poengtere at det var hennes mening når det gjaldt normative betraktninger, og hennes avslappete måte å være på. Alt i alt har jeg derfor lært veldig mye av både å bli observert, men jeg har kanskje lært aller mest ved å observere en kollega i undervisningssituasjonen.

Kollegaveiledningrapport nr 1A

Kollegaveiledningrapport nr 1B

Kollegaveiledningrapport nr 2A

Kollegaveiledningrapport nr 2B