Basisrepertoar og vurderingsformer

Basisrepertoar

Jeg er i dag fagansvarlig for fagene BED-2022 Årsregnskap og god regnskapsskikk og BED-2023 Regnskapsteori og verdsetting samt campusansvarlig i faget BED-1002 Grunnleggende regnskap og analyse. Alle fagene er underlagt krav fra NRØA (Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning). Forelesningene varierer fra å være i store auditorier med flere hundre tilhørere (BED-1002), til å være klasseromsundervisning med mellom 20-40 studenter (BED-2022 og BED-2023).

Selv syns jeg at jeg i størst grad behersker å ha forelesninger i mindre grupper (færre enn 50 studenter) siden det da er lettere å skape dialog mellom student og lærer og det er lettere å observere om budskapet går hjem. Likevel, jeg føler at jeg i den senere tid også har fått mer kontroll på forelesningene i store auditorier. Her har jeg begynt å bruke flere aktiviteter for å skape brudd i undervisningen. Det kan være oppgaver som løses i grupper, hvor jeg som lærer går rundt og hjelper til, eller quiz i plenum ved bruk av Kahoot.

I de fagene jeg underviser i er det på grunn av fagets natur et stort fokus på tekniske detaljberegninger. Dette er viktig for å kunne forstå hvordan man produserer et regnskap, og det bruker jeg mye tid på. Likevel, jeg prøver å bruke vel så mye tid på forståelsen av hvorfor vi har et regnskap og hva det skal vise. Mine studenter skal skjønne hvordan et regelbasert bokføringssystem og et skjønnsbasert regnskap henger sammen. Det blir også lagt vekk på de politiske, historiske og sosiale aspektene ved et regnskap for å vise studentene at regnskap er en del av noe større.

Mitt repertoar er i stadig utvikling og jeg ønsker og legge til rette for best mulig læring for mine studenter. Jeg har tenkt til å innføre konseptet speilvendt klasserom i faget BED-1002. Dette fordi jeg tror det kan øke læringsutbytte for studentene, og fordi forelesningene i enda større grad kan fokusere på forståelse og problemløsning som i større grad skaper en aktiv læringssituasjon

Vurderingsformer

En viktig del av en universitetskarriere er å vurdere studentenes arbeid. Denne vurderingen gis både som formativ, som skjer underveis i undervisningen, og summativ vurdering, som summerer opp hva studentene har oppnådd i forhold til læringsmålene.

Den vurderingsformen jeg har benyttet mest er en summativ vurdering. Jeg har utviklet og sensurert slutteksamener. De eksamene jeg har lagd og sensurert har vært i forskjellige former. Jeg har lagd eksamensoppgaver både til bruk for hjemmeeksamen og for skoleeksamen og jeg har vært sensor både for hjemmeeksamener og skoleeksamener. I tillegg har jeg vært sensor ved muntlig eksamener. Jeg har også vært sensor på master- og bacheloroppgaver.

En annen form for summativ vurdering jeg har gjort er ved godkjenning av arbeidskrav. I alle fagene jeg underviser i eller har undervist i har det vært ett eller flere arbeidskrav som må godkjennes for å kunne ta eksamen. I alle disse fagene har jeg vurdert arbeidskravene.

Jeg har ikke like stor erfaring med formativ vurdering. Den formative vurderingen jeg har benyttet mest er veiledning av master- og bacheloroppgaver hvor jeg da gir tilbakemeldinger på studentenes arbeid til de studentene jeg veileder.

I faget BED-3013 Fordypning i bedriftsøkonomisk teori og SOK-3050 Advanced Topics in Economics innførte jeg et arbeidskrav som kan sees på som en formativ vurdering. I dette faget skal studentene utvikle en såkalt Master Thesis Proposal hvor studentene presenterer sin masteroppgaveidé. I dette faget var det tidligere et skriftlig og muntlig summativt vurderingskrav. Jeg endret det slik at studentene måtte legge frem idéen for sine medstudenter samt deler av fagstaben på Handelshøgskolen muntlig et par uker før innleveringen av det skriftlige arbeidet. Grunnen til det var at da kunne studentene få tilbakemelding på idéen sin og hvordan den kunne utvikles til å bli bedre slik at Master Thesis Proposalen ble enda bedre og spisset. Dette igjen har også en effekt på deres påfølgende arbeid med selve masteropppgaven.