Mi pedagogiske mappe

Fysikk er et utfordrende fag å mestre på egen hånd, og det er kanskje like utfordrende å lære det bort til andre på en god måte. Jo mer jeg har undervist, jo mer har jeg forstått at det ikke bare er å ta med seg det som er igjen av kunnskaper og intuisjoner fra studiedagene inn i forelesningssalen. Å undervise fysikk er faktisk et fag i seg sjøl og vi må behandle det deretter – også på universitetet.

For å bli en god fysikklærer trenger en ikke bare kunnskaper. En må målrettet sette seg inn i hvilke forkunnskaper studentene har, hvilke typiske misforståelser og misoppfatninger som lever blant dem, og hvordan en omsetter denne informasjonen i praktiske undervisningsopplegg hvor en kan bearbeide disse på en mest mulig effektiv måte. Dette krever, som stadig flere etterlyser, at vitenskapelig ansatte inntar ei vitenskapelig holdning også til undervisninga si.

Etter så klar tale skulle en kanskje tro at jeg er kommet langt i å implementere disse prinsippene i mi egen undervisning. Det er jeg ikke. Min undervisningsfilosofi er et dokument som forteller om mine didaktiske nederlag og smertelige erfaringer, men hvor jeg også dykker ned i den fagdidaktiske litteraturen som jeg tror kan hjelpe meg på riktig vei. I teksten Beregninger i fysikkundervisning forteller jeg om et utviklingsprosjekt innenfor temaet som ligger mitt undervisningshjerte nærmest: bruk av programmering og datamaskiner i klassisk realfagsundervisning.

De øvrige dokumentene på dette nettstedet forteller litt om hvem jeg er som fagperson og underviser, hvilken undervisningserfaring jeg har og hvilke metoder jeg benytter i klasserommet. Jeg har også samlet en mengde referanser, som jeg kommer til å utvide. Disse har jeg brukt i arbeidet med å skrive denne pedagogiske mappa. Det er også kilder jeg ønsker å bruke i mitt videre utviklingsarbeid og som en ressurs for andre med samme interesser – ikke minst lektorstudenter i fysikk.

Den pedagogiske mappa mi handler stort sett om undervisning av grunnleggende fysikk, til tross for at jeg paradoksalt nok ikke føler meg som en fullblods fysiker. Etter at jeg fullførte mitt hovedfag i fysikk, har jeg syslet mest med teknologiske anvendelser av matematikk og statistikk. Det var derfor skremmende å bli satt til å undervise newtonsk mekanikk, det mest klassiske av alle fysikkemner, med en gang jeg ble vitenskapelig ansatt ved UiT. Samtidig en det for en som liker fysikkfaget ei positiv utfordring som har gitt meg anledning til å friske opp i kunnskap jeg føler jeg burde inneha, og som jeg anser som en viktig del av min dannelse. Det er også kunnskap som jeg brenner for å lære bort.

Innhold
Passordbeskyttet materiale
Gjennomførte kurs i universitetspedagogikk
  • Å undervise i høyere utdanning (2010)
  • Ulike perspektiver på læring – del I (2010)
  • Ulike perspektiver på læring – del II (2010)
  • Kollegaveiledning – del I (2010)
  • Kollegaveiledning – del II (2010)
  • Kurs i forskningsveiledning (2016)