Vurderingsformer

Den summative vurderingen i mine fag skjer i form av skriftlige prøver. Den avsluttende eksamen er den viktigste men vi har også mindre prøver underveis i semesteret. Prøver anses være det mest hensiktsmessige i fag som matematikk hvor det er mange forskjellige ferdigheter som skal testes og hvor dette ikke enkelt lar seg gjøre på noen annen måte. Med det er det ikke sagt at det kan finnes mer effektive former for summativ vurdering selv i matematikk- og kjemifaget.

Småprøvene vi har er summative på den måten at de teller en viss prosentandel på karakteren. Grunnen at de er tellende er at studentene tar da prøvene mer på alvor og jobber hardere med faget frem mot prøven. Men disse prøvene er også formative. De gir oss lærere en indikasjon på hvordan det går for den enkelte student og de gir en mulighet for oss å gi tilbakemelding til studenten og endre opplegg på undervisningen deretter. For eksempel ser vi langt før prøver som må bestås hvilke studenter som har behov for ekstra oppfølging. I disse tilfellene kan vi tilpasse undervisningen og/eller gi ekstra undervisning til disse studentene.

Andre former av formativ vurdering jeg bruker er Kahooter, prøve-prøver og innleveringer. Kahoot-quizer gir på en morsom måte en snabb tilbakemelding om studentene har forstått og gjør det enkelt å repetere de sentrale poengene i pensum. Innleveringer muliggjør detaljert skriftlig tilbakemelding til studentene men har sine utfordringer. (Mer om dette i mitt fordypningsprosjekt.)

Andre former slik som «exit-ticket», vurdering ved handsopprekking og annet er ikke noe jeg har brukt. Vi bruker ikke heller presentasjoner i matte- eller kjemifaget men dette er sikkert noe som burde vært gjort siden vi ønsker å oppfordre studentene å snakke fag.

Den summative vurderingen er viktig fordi det gir studenten et konkret mål å jobbe mot, men den formative vurderingen kan på mange måter være viktigere. Den formative vurderingen synliggjør læringen underveis og gir studentene mulighet å endre måten de forholder seg til faget og begynne å tenke på nye måter. Den formative vurderingen er samtidig den tilbakemeldingen vi lærere trenger for å se at, og hvordan, vi bør tilpasse undervisningen. Jo oftere dette skjer jo bedre. Hattie (2009) analyserte resultatet av 50000 studier av hvor stor effekt forskjellige tiltak hadde på læring og konkluderte bland annet at:

«[T]he biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers».

For at dette skal skje må både læreren og studentene må vite hvor studentene befinner seg på læringsstigen og da er hyppig formativ vurdering helt essensielt.