Refleksjoner

– over egen læring etter å ha gjennomført pedagogisk basiskompetanse

Fra tidligere har jeg gjennomført et studie i Pedagogisk veiledning ved høgskolen i Tromsø, nå UIT. Dette studiet hadde stort fokus på veiledning og var i stor grad fundamentert på teori om selve veiledningen. Dette er et studie jeg har hatt stor glede av i mitt arbeid som underviser, men har hele tiden savnet et dypere fundament for de pedagogiske veiledningsmetodene dette kurset omhandlet. Veiledning omhandler å lære. Veiledning er også å anse som undervisning, og er en sentral del av mitt repertoar som underviser ved sykepleierutdanningen.  Som underviser har jeg alltid vært opptatt av studenters individualitet og tidligere erfaringer som utgangspunkt for læring. Jeg har tro på at studenter lærer best når de kan bygge sin læring på regne erfaringer. Å starte ut med egne refleksjoner over mine tidligere pedagogiske erfaringer danner utgangspunkt for min videre læring gjennom å lage denne pedagogiske mappen.

Jeg opplever at mitt pedagogiske ståsted er blitt mere bevisstgjort gjennom arbeidet med å lage en pedagogisk mappe. Mitt teoretiske fundament er styrket. Gjennom å skrive min undervisningsfilosofi har jeg fått satt ord på mitt pedagogiske ståsted og opplever en større trygghet i forhold til å tro på egne pedagogiske vurderinger når jeg planlegger og utfører undervisning.

Sammenhenger mellom læringsmål, læringsaktivitet og vurdering/eksamen er noe jeg er blitt mer opptatt av enn tidligere. Tidligere var jeg ikke så opptatt av hvilken vurderingsform studentene vurderes etter. Det har blitt tydeligere for meg hvilken viktig rolle jeg som underviser har med tanke på å legge til rette for god læring med tilpassede læringsaktiviteter slik at studentene opplever aktiv læring og ikke bare å pugge til en bestått eksamen.  Læringsmål, vurderingsform og læringsaktiviteter er sentral og styrende for hvordan studentene tilegner seg lærestoff, men den innsats jeg som lærer legger i læringsaktivitetene jeg tilbyr, er det jeg ser som det viktigste arbeidet jeg gjør for at læring skal kunne finne sted.

Gjennom arbeidet med denne mappen og spesielt arbeidet med fordypningprosjektet, er jeg også blitt meg selv mere bevisst eget undervisningsrepertoar. Jeg har ikke vært så bevisst hvilket potensiale mitt undervisningsrepertoar har for studentenes læring. Jeg har fått mulighet til å reflektere over, og slik bevisstgjort eget pedagogisk basisrepertoar gjennom arbeidet med fordypningsprosjektet. Til tross for at rammer for undervisning i sykepleierutdanningen er satt gjennom fagplaner og undervisningsplaner, har jeg som underviser stor frihet til å velge ulike tilpassede metoder for studentenes læring. For å gjøre dette må jeg først bli bevisst mitt eget pedagogiske grunnsyn, deretter må jeg ha kunnskaper om hvordan studenter lærer, samt også hva som er styrende deres læring. Før var jeg mer opptatt av å finne den enkelte student og bygge videre på den kunnskap studenten hadde. Dette er fortsatt et viktig moment for meg som underviser, men desto viktigere er de læringsaktiviteter jeg tilbyr studentene for å nå sine læringsmål. Det å se meg selv som en medierende hjelper i studentens læring har gitt meg større overføringsverdi i veiledningen av studenter. Da sykepleierstudiet er et profesjonsstudie der studentene skal dannes inn i en profesjon, vil veiledning stå sentralt i undervisningen. Undervisning omhandler for meg mer å være en medierende hjelper slik at studenten settes i stand til å se sitt potensiale for læring og utvikling i sin nærmeste utviklingssone, enn å detaljplanlegge en forelesning ut fra læringsmål og eksamen.

Etter å ha gjennomført kollegaveiledning der jeg veiledet en kollega og en kollega veiledet meg, opplevde jeg dette som en god og grundig måte å reflekterer over eget undervisningsopplegg. Kollegaveiledningen gav meg muligheten til å både reflektere systematisk over hva som er bra med egen undervisning, samt også over ting som kan gjøres annerledes. Jeg fikk reflektere over egen måloppnåelse, og gjennom denne refleksjon har jeg blitt meg mere bevisst hvor viktig det er å reflektere over eget arbeid, også for å oppnå god måloppnåelse for studentene. Det er gjennom slik refleksjon en blir seg mere bevisst at også små endringer kan føre til bedre læring hos studentene. Uavhengig av hvem som veiledet hvem, ble kollegaveiledningen for meg en strukturert refleksjonssamtale med tilbakemeldinger. Jeg assosierer her til en type formativ vurdering av eget undervisningsopplegg. Det kan sees som en type formativ vurdering der fokuset er både på det som er bra, men også på endringer som kan gjøre min undervisning bedre.

Veien videre:

I mitt arbeid med undervisning vil jeg arbeide videre med undervisningsplanlegging der egen undervisningsfilosofi er utgangspunkt for planleggingen. Jeg vil i større grad enn tidligere være opptatt av å tilrettelegge for gode læringsaktiviteter og et godt læringsmiljø for studentene. Å arbeide med læringsmål har fått utvidet verdi i min tenkning og vurderingsform har fått større innhold i mitt repertoar som underviser. Jeg er blitt meg selv mer bevisst at jeg som underviser spiller en viktig rolle for om studentene lærer for å lære eller bare lærer for å greie eksamen. Når det gjelder evaluering, vil jeg i større grad enn tidligere gjøre bruk av dette i tilknytning til egen undervisning. Jeg kommer til å la meg kollega veilede flere ganger da jeg mener dette god metode for å fremme refleksjon over eget arbeid.