Kollegaveiledning

 

Egne refleksjoner over egen og andres undervisning.

 

Kollegaveiledning er en obligatorisk del av utviklingen av pedagogiske basiskunnskaper. Gjennom å skrive min pedagogiske mappe har jeg gjennomført og fått kollegaveiledning som en av flere aktiviteter hvor hensikten er å utvikle kompetanse og kvalitetssikre undervisningen. Jeg har veiledet en kollega to ganger, og blitt veiledet to ganger under to ulike undervisninger hvor den ene var video- overført undervisning og den andre var forelesning med dialog. Min observatør inntok rollen som en kritisk kollega og gav meg konstruktive tilbakemeldinger.

Å få kollegaveiledning

Det å få gjensidig kollegaveiledning var for meg helt nytt, jeg har aldri før blitt observert eller fått noen som helst tilbakemelding på min måte å undervise på. Samtidig har jeg til nå ikke hatt noen mulighet til å være med en kollega i sin undervisning.

På forhånd hadde jeg planlagt undervisningene og ført dette på skjema med kopi til min kollega. Her presenterte jeg hvilken undervisningsmåte, hensikten med undervisningen og hvilke resultater jeg ønsket å oppnå i løpet av timen. I eget punkt presenterte jeg også mitt fokus og konkrete ønsker når det gjaldt respons/tilbakemelding fra kollega. Etter undervisningen fikk jeg god veiledning fra en kritisk men god kollega. Først fikk jeg selv evaluere min undervisning, hva fikk jeg til og hva fikk jeg ikke til, og hva kan jeg gjøre bedre til neste gang. Det å få gå gjennom sin egen undervisning på denne måten var for meg veldig verdifullt fordi jeg fikk bekreftelser på noen antagelser, jeg fikk korrigeringer og fikk satt ord på noe jeg før bare hadde tanker om. I min undervisning vektlegger jeg et aktivt og sosialt læringsmiljø, hvor læring skjer i samhandling med andre. Dermed legger jeg alltid opp til dialog med studentene i min undervisning. Dette er jo også helt i tråd med min sosiokulturelle undervisningsfilosofi, der jeg tenker at vi lærer av hverandre i et fellesskap. Det interessante er at dette hadde jeg ingen refleksjoner om før kollegaveiledningene, og før arbeidet med å utvikle min pedagogiske mappe. Gjennom kollegaveiledningen kom dette veldig sterkt frem, og jeg opplevde begge kollegaveiledningene som gode utviklingssamtaler. Jeg fikk nå en mulighet til å reflektere over min undervisning og mitt eget arbeid. Gjennom veiledning fikk jeg en slags analyse av to undervisningsopplegg med ulike læringsaktiviteter, og vi fikk en liten faglig diskusjon.

 

Å gi kollegaveiledning

Det å gi kollegaveiledning var helt nytt for meg. Samtidig inngår jo veiledning av studenter min jobb. Min kollega som skulle få veiledning forberedte seg og gav meg kopi av dette. På skjema hadde hun fylt ut sine forberedelser og hva hun konkret ønsket tilbakemelding på. Dette var veldig nyttig informasjon for meg slik at jeg kunne observere ekstra etter disse punktene mens min kollega underviste.

For å kunne identifisere om undervisningssituasjonene, tok jeg i bruk Marit Allern (2009) opplistede punkter som skisserer en god undervisning. Disse gikk blant annet ut på forberedelser, lærers kunnskap om emnet, involvering av studenter, kontakt mellom lærer og student og evne til å holde oppsatte plan.

Undervisningen foregikk i klasserom begge ganger, og tiden var 45×2. Siden jeg var urutinert valgte jeg å ta notater under undervisningene, samt at jeg hadde hennes mål for timene og hennes fokus for tilbakemelding foran meg. Her noterte jeg mine totale observasjoner og ikke bare min kollegas ønsker for tilbakemelding. Jeg observerte hvordan hun brukte stemmen, hvordan stemmen førte lyden i rommet, jeg observerte hvordan hun fikk kontakt med studentene, jeg observerte hvordan studentene tok til ordet (om de vegret seg eller tok ordet fritt), hvordan hun evnet å skape trygge rammer for undervisningen, mm. En av undervisningene var video-overført til to ulike lærested (fra Finnsnes til Tromsø og Halti). Her gjorde jeg observasjoner i forhold til og hvordan min kollega klarte å takle tekniske problemer som oppsto og som ikke kunne løses. Mine tilbakemeldinger gikk konkret på dialog og det å holde på dialogen når den foregår over lyd-bilde.  Min kollega fikk tilbakemelding på sitt gode fokus på de studentene som ikke var i klasserommet. Hun var flink til å holde dialogen ved å henvende seg til de som om de var til stede. For eksempel: «Hva tenker dere i Tromsø og Halti om dette?» Dermed sikret hun også at de faktisk var til stedet, selv om teknologien brøt sammen. Min kollega evnet til tross for dette å holde en god kontakt mellom seg og studentene gjennom lyd/bilde gjennom å invitere til innspill og gjennom å stille spørsmål som åpnet for en faglig diskusjon. I henhold til min undervisningsfilosofi ser jeg på dette som en læringsaktivitet der språket og dialogen får stor betydning for et aktivt læringsmiljø.

Etter undervisningene møttes vi til veiledningssamtale hvor hun startet med å si noe om sin egen undervisning, på lik linje med som når jeg ble veiledet. Til å være min første kollegaveiledning opplevde jeg veiledningen som en fruktbar faglig samtale hvor jeg fikk være en kritisk kollega. Jeg fikk supplert hennes egenvurdering av sin undervisning og vi fikk samtidig sett på undervisningsoppleggene i sin helhet. Hvordan gjøre den bedre til neste gang?  Det som jeg utmerket som veldig bra, var at min kollega hadde truffet blink med teori i forhold til tema. Dette var et tema somengasjerte studentene selv om ingen av studentene hadde noen som helst erfaring rundt tema. Gjennom bilder, korte videosnutter og power points lot de seg invitere til en felles faglig diskusjon rundt tema.

Jeg opplevde det som greit å være kritisk til min kollegas undervisning, kanskje var det fordi vi samarbeider om undervisning og at jeg derfor har en egeninteresse for at den skal være meningsfull og lærerik for studentene. Det opplevdes som veldig lærerikt å få en faglig diskusjon basert på mine observasjoner og min kollegas fokus for tilbakemelding. Vi fikk muligheten til å gå i dybden på hva som var bra, hva som ikke var bra og hva som kunne gjøres bedre til neste gang. Jeg fikk et helt annet forhold til egen undervisning, kanskje kom det sterkest frem gjennom å veilede en kollega. I min egen undervisning var jeg så opptatt av selve undervisningen at jeg ikke sanset andre viktige momenter som i stor grad påvirker undervisningen og studentenes opplevelse av læring. For eksempel det å overholde tida i forhold til pauser er en viktig faktor. Hvis studentene er slitne vil de ikke ha konsentrasjon til å motta eller innta ny læring, men en pause i tide vil kunne opprettholde konsentrasjonen. Dette har vært en av mine store synder i min undervisning som min kollega påpekte allerede ved første veiledning.

Gjensidig kollegaveiledning har for meg vært lærerikt fordi jeg opplevde det som både støttende og jeg har utviklet meg som lærer ved å ta til meg de konstruktive tilbakemeldinger jeg fikk fra min kollega.

 

 Litteratur:

Allern, M (2009) Kollegaveiledning. Gjensidig observasjon av undervisning. Fra Allern, M. Pedagogiske mapper på nett. http://www.uvett.uit.no/ilp/pm/kbase/intro.html