Basisreportoar

Det som skal læres er styrende for mine valg av læringsformer og læringsaktiviteter. Som lærer vil jeg ha rollen som kunnskapsformidler, veileder og tilrettelegger for dialog og refleksjon over studentenes kunnskap og erfaringer. Siden sykepleie er både et teoretisk og praktisk fag, vil undervisningen triangulere mellom forelesning og praktiske øvelser. Sentrale læringsaktiviteter i utdanningen er praksisstudier, ferdighetstrening (FFR), forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid, nettbasert e-læring, kollokvier, prosjektarbeid, seminarer, refleksjonssamtaler, studieoppgaver og en del selvstudium.  Siden jeg undervises i ulike emner og undervisningen er sammensatt med mange læringsaktiviteter, har jeg her valgt å presentere to former for læringsaktiviteter: forelesning og teoretisk veiledning .

Forelesning

Forelesning benyttes ofte som introduksjon til et nytt tema og gjennomføres dels i lokal gruppe og dels felles med deler, eller hele kullet. Jeg forbereder da forelesningens innhold relatert til pensum, men er bevist på at det ikke skal være en gjennomgang av pensum. For at studentene skal få godt læringsutbytte, blir de på forhånd bedt om å forberede seg ved å lese relevant pensum for tema. Ofte lager jeg spørsmål, eller åpner for faglige refleksjoner basert på deres forberedelser, noe som har vist seg som en god tilnærmingsmåte og bidrar til at studentene holder fokus under forelesningen. Jeg vektlegger å gjøre teorien til forståelig slik at studentene evner å overføre den til praktisk tenkning i sykepleieutøvelsen. For eksempel kan studentene før en forelesning lese pensum om hva et blodtrykk er og hva som påvirker det. I min forelesning kan jeg da vise til praksis hvordan et blodtrykk (høyt/lavt) påvirker pasientene klinisk. Studentene gir tilbakemelding om at dette er verdifullt fordi at de gjennom eksempler forstår sammenhengen mellom teori og praktisk sykepleie. Jeg vektlegger å skape trygge rammer rundt min undervisning ved blant annet å informere studentene om at jeg ønsker dialog og at de kan komme med innspill underveis.

Forelesning gjennom videokonferanse

Ved desentralisert utdanning har vi 4 lokale lærested; Tromsø, Halti, Bardufoss og Finnsnes. Noen forelesninger foregår da gjennom videokonferanse slik at alle får en mulighet til å delta. Dette utfordrer meg som lærer da jeg til vanlig har alle studentene foran meg i klasserommet, og dermed kan ha blikk kontakt og dialogen være nærværende i rommet. Gjennom videokonferanse planlegger læringsaktivitetene på en litt annerledes for å skape dialog og faglige diskusjoner over tema det undervises i. En fin tilnærming her er å lære navnene på alle studentene som ikke er i klasserommet men kun på lyd/bilde. Da kan jeg stille direkte spørsmål til Per eller Lise i Halti eller Tromsø. Dette skaper nærhet på distanse og gir en følelse av nærvær som igjen er trygghetsskapende og gir følelse av å være i felles klasserom. En læringsaktivitet som fungerer her er å stille refleksjonsspørsmål om tema det undervises i, og la studentene får reflektere i 3 minutter på hvert sitt sted, for så å dele refleksjonene mellom gruppene (lokale lærested).  Den faglige refleksjonen og diskusjonen i plenum er viktig for meg i min undervisning da den ofte bringer inn ny kunnskap gjennom å dele refleksjoner (jfr Min undervisningsfilosofi).

Veiledning

Som lokal lærer har jeg mye faglig veiledning i teori og praksisveiledning, og jeg følger opp studentenes studieforløp gjennom alle tre studieenhetene. Den teoretiske veiledningen består av oppgaveveiledning, eksamensveiledning og gruppeveiledning i forhold til ulike arbeidskrav. Når jeg møter studentene til oppgave-veiledning er jeg opptatt av dialog og samarbeid hvor vi i fellesskap bidrar til at studentene når sine mål for teksten, enten det er bachelor eller annen hjemmeeksamen. I første veiledningsmøte vektlegger jeg å avklare studentenes forventninger til det å få veiledning og til meg som veileder. Samtidig presenterer jeg mine forventninger til studentene som skal motta veiledning og vi snakker om gjensidige plikter (ansvar). Dette mener jeg er å tydeliggjøre hvordan vi står i forhold til hverandre i et gjensidig samarbeid med et felles mål (en god tekst).  I slik veiledning tenker jeg at forholdet mellom meg og studentene er symmetrisk der vi har et felles ansvar og hvor vi er samarbeidspartnere.  Olga Dysthe (2006) kaller en slik modell for «Partnerskapsmodellen», der hun sier at symmetrien ikke er basert på likeverd når det gjelder kunnskapsnivå eller erfaring, men at symmetrien ligger i at selve teksten (avhandlingen) oppfattes som felles ansvar av begge parter.

For meg er det viktig at studenten har egne tanker om hva de vil med teksten, og at de tar eierskap for teksten (oppgaven).  Dette åpner for faglige samtaler og diskusjoner rundt deres tema og innhold. Jeg ber alltid om et skriftlig veiledningsgrunnlag minimum to dager innen avtalt veiledning, slik at jeg får lest og vurdert teksten. For at studentene skal være aktive krever jeg at de skal si noe om hva de vil jeg skal se etter i teksten; er det begrep, budskap, tydeliggjøring eller bruk av relevant teori. Mine tilbakemeldinger vil da være konkret rettet mot studentens tekst, og jeg kan komme med veiledende innspill for å utvikle teksten i samarbeid med studenten.  I veiledning er Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT (2004) sentrale, og jeg ser det som viktig for veiledningsprosessen blant annet å holde regelmessig kontakt med studenten som veiledes, og avtaler veiledningsmøter underveis.

Vil også vise til mitt kapittel om Fordypning,  da gjennomføringen av dette prosjektet også inngår i mitt basisrepertoar.

 

Litteratur

Dysthe, O (2006) Rettleiaren som lærer, partnar eller meister? In O.Dysthe & A. Samara  (Eds.) Forskningsveiledning  på master- og doktorgradsnivå