Min undervisning

Basisrepertoar

I løpet av de ti årene jeg har vært involvert i undervisning i høyere utdanning, har jeg undervist grupper av ulike størrelser. Under har jeg satt sammen en liste av de ulike undervisningsformene jeg har vært innom og eksempler på aktiviteter jeg har gjort bruk av i de forskjellige sammenhengene.

1) Én-til-én: Dette har vært i sammenheng med helpdesk, accessibility tutoring,  personlig veiledning, og også uformelle undervisningssituasjoner der studenter har tatt kontakt med meg i kontortiden. Litt avhengig av fagstoffet har én-til-én-undervisningen ofte hatt preg av å foregå som en konversasjon med studenten, gjerne drevet av at jeg stiller spørsmål og prøver å oppmuntre selvstendig tenkning. For statistikk og metode, der man ofte opererer med konkrete problemer og løsninger, har jeg funnet det nyttig å få studenten til å vise/snakke meg igjennom stoffet før jeg eventuelt kommer med innspill.

2) Små grupper (opp til 4-5 studenter): Her har jeg brukt mye av den samme tilnærmingen som i én-til-én undervisning. I tillegg har jeg brukt teknikker for samarbeidslæring, slik som rollespill og «intervjuer». Der målet har vært å diskutere ulike faglige tema har jeg hatt god erfaring med å «få opp temperaturen» gjennom å tillegge hver student et forhåndsbestemt standpunkt som de så må argumentere for.

3) Større grupper (opp til 15 studenter): Dette dreier seg om seminargrupper og tutorials. I seminargrupper inntar jeg ofte rollen som ordstyrer og fasilitator, heller enn å forelese/dosere for studentene. Jeg har gjort bruk av ulike teknikker for å fremme aktivitet, slik som summegrupper og korte studentpresentasjoner (gjerne av gruppearbeid) med forhåndsutnevnte opponenter. I skrivetrening og eksamensøving har jeg gjerne latt studentene bytte arbeider innad i grupper eller par og være «sensor» for hverandre.

4) Labundervisning (opp til 30-40 studenter): Labundervisning i psykologi har gjerne form av at studentene får presentert data (eller samler data gjennom eksperimenter eller psykologiske tester enten på seg selv eller medstudenter) som de så skal bearbeide, analysere og rapportere. Dette er i stor grad selvstyrt læring, der min rolle som underviser har vært å presentere problemstillinger og evt. materiale innledningsvis, for deretter å innta en fasilitator-/veilederrolle.

5) Auditorieforelesning (opp til 300 studenter): I forelesninger prøver jeg som regel alltid å få til en blanding av tradisjonell presentasjon av fagstoff og studentaktiviteter av ulike slag, det være seg summegrupper, quizzer, eller enkle iscenesettinger (f.eks. av klassiske eksperimenter). Jeg har også brukt video en del for å illustrere fenomener eller trigge læring og diskusjon.

6) Omvendt klasserom: I 2016 omorganiserte vi kurset «Ulike perspektiv på læring» (del av programmet for pedagogisk basiskompetanse) fra konvensjonelle forelesninger til såkalt omvendt («flipped») undervisning. Denne undervisningsformen går i grove trekk på at studentene går igjennom lærestoffet i forkant, og at tiden i klasserommet blir brukt til å bearbeide og diskutere stoffet mer inngående. Min rolle som underviser i denne sammenhengen går, foruten å tilrettelegge lærestoffet, ut på å veilede studentene, fasilitere diskusjon og oppmuntre til videre refleksjon.

Tilbake