Fordypningsdel

Bruk av blogg i undervisningen

I mitt fordypningsprosjekt har jeg valgt å fokusere på bruk av blogg i undervisningen. Kurset som har vært utgangspunkt for dette prosjektet er «Markedsføring i sosiale medier» (BED-2027) hvor jeg er fagansvarlig. Å blogge har der vært et arbeidskrav de tre siste årene, men jeg har ikke tidligere evaluert effektene av dette arbeidskravet. Hva jeg egentlig har ønsket å oppnå med bruken av blogg har heller ikke vært tydelig tenkt i gjennom, men vært fundert rundt en antakelse om at det å delta aktivt i læringsprosessen er positivt for studentene. Spørsmål jeg ønsker å få svar på gjennom dette fordypningsprosjektet er derfor: Har bruk av blogg i undervisningen hatt en effekt på studentenes læring? Er det et virkemiddel som støtter min filosofi knyttet til undervisning? Hva kan eventuelt forbedres for å gjøre prosjektet bedre?

Om prosjektet

Konkret innebar prosjektet at studentene måtte opprette hver sin blogg hvor de måtte skrive tre blogginnlegg i løpet av kursperioden. Studentene ble også bedt om å kommentere på hverandres blogger minimum tre ganger. På hvilken bloggplattform studentene opprettet bloggen var opp til dem selv å velge (jeg foreslo å bruke wordpress.com da dette var en plattform jeg selv kjente til). Studentene fikk ingen nærmere instruksjoner i hvordan man skulle opprette eller bruke en blogg, men de fikk tilbud om å få hjelp til dette ved behov. Frist for de tre blogginnleggene ble i 2015 satt til 3. februar, 24. februar og 17. mars, altså med 3-4 ukers mellomrom. Innlevering av blogginnleggene bestod i å dele innleggene i klassens lukkede Facebook-gruppe. På den måten fikk alle i klassen mulighet til å kommentere på hverandres innlegg.

Innholdsmessig var instruksjonen at blogginnleggene skulle handle om faget, dvs. om temaer relatert til markedsføring i sosiale medier. For å gjøre arbeidskravet mest mulig eksamensrelevant oppfordret jeg studentene til å ta utgangspunkt i temaer som hadde vært diskutert i klassen eller som det stod om i pensumlitteraturen. Samtidig ble det instruert om at man ikke bare skulle referere teori i fra boka, men prøve å ha personlige meninger og egne resonnementer. For å hjelpe studentene i gang med første blogginnlegg ga jeg studentene i oppgave å skrive om en sosial media plattform/applikasjon. I de to siste blogginnleggene kunne man derimot skrive om hva som helst knyttet til markedsføring i sosiale medier.

Gjennomføring av prosjektet

I gjennomføringen av prosjektet var min første oppgave å gi studentene informasjon om prosjektets hensikt, hva som var forventet av dem, og å inspirere studentene til å komme i gang. Informasjonen ble gitt i forbindelse med en forelesning, samt lagt ut i et dokument på Fronter. Denne beskrev kort hensikten og forventningen knyttet til prosjektet, og inkluderte noen eksempler på blogger fra tidligere år som inspirasjon. Jeg ga ikke inngående informasjon om hvordan de skulle gå fram for å opprette en blogg.

Min andre oppgave i bloggprosjektet bestod i å gi tilbakemeldinger på bloggpostene til studentene. Hvert blogginnlegg fikk tilbakemelding i form av en Facebook-«like» fra meg for å vise at jeg hadde sett og lest studentens innlegg. I tillegg ga jeg tilbakemeldinger i form av mer fyldige kommentarer på bloggen til hver enkelt. Opprinnelig var planen å gi slike fyldige tilbakemeldinger på to blogginnlegg per student, men på grunn av at langt flere enn forventet tok kurset valgte jeg å gi tilbakemelding på en bloggpost per student. Jeg brukte ca 10-15 minutter på å lese og gi tilbakemelding på hver enkelt bloggpost, så totalt brukte jeg over 10 timer på denne jobben.

Hvorfor bruke blogg som en undervisningsaktivitet?

Dagens unge blir gjerne omtalt som digitalt innfødte da de er vokst opp med internett og er komfortable med å bruke ulike digitale teknologier. En internett-teknologi som mange unge derimot ikke har tatt i bruk er blogg (TNS Interbuss Q2 2011). Om det er blogging sitt noe belastet rykte som er grunnen til det er uvisst. I Norge er det nemlig slik at blogging i stor grad forbindes med unge jenter som skriver om sminke og mote (Nygård-Hansen 2015). Men en blogg, som defineres som en nettbasert personlig loggbok som oppdateres regelmessig (Kaplan et al. 2010), kan brukes til å skrive om hva som helst. For eksempel er det mange bedrifter som har begynt å blogge for å markedsføre produktene sine. Dette kan blant annet gi bedrifter forbedret kundelojalitet og skape økt salg (Singh et al. 2008). Men hva er egentlig fordelene med å bruke blogg som en undervisningsaktivitet?

En åpenbar fordel med å blogge i et fag som markedsføring er at studentene lærer å bruke en teknologi som de vil kunne ha konkret nytte av å kunne i arbeidslivet. Som nevnt er det mange bedrifter som bruker blogg som et markedsføringsverktøy, og har man da erfaring med blogging vil man besitte en ferdighet som mange bedrifter vil etterspørre. Blogging vil også kunne gi ferdigheter som er verdifulle i andre sammenhenger, og ikke kun knyttet til akkurat det å blogge. En studie forslår at bruk av blogg i undervisning er en læringsaktivitet som fører til erfaringslæring (jamfør Kolbs teori om experiential learning fra 1984), og som kan ha positiv påvirkning på utvikling av studentenes «soft skills» (Kaplan et al 2010). «Soft skills» refererer til ferdigheter som skriftlig og muntlig kommunikasjon, kritisk tenkning, kreativitet, samarbeid og beslutningstaking. Dette er ferdigheter som har stor nytte for studenter innen markedsføring.

To positive utfall av å blogge som trekkes frem spesielt av Kaplan et al. (2010), og som også nevnes i flere andre studier (Faulds og Mangold 2014; Granitz og Koernig 2011), er forbedret skriftlig kommunikasjon og evne til kritisk tenkning. Dette er ferdigheter hvor mange kandidater på arbeidsmarkedet er svake (Faulds og Mangold 2014; Finch et al. 2012), men som samtidig anses som noen av de viktigste ferdighetene en kandidat som vil jobbe med markedsføring kan ha. For kandidater som ønsker å utvikle et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet ligger det altså en stor mulighet i å utvikle disse egenskapene. I tillegg viser en studie av Muncy (2014) at gjennom å skrive blogginnlegg om faglige temaer lærer studenter å reflektere over faget. De driver da med såkalt refleksjonslæring (reflective learning), og vil gjennom det få en dypere forståelse for faget.

En unik egenskap ved en blogg kontra det å skrive inn i et vanlig dokument, og som gir utspring til en annen fordel med blogging, er muligheten til å kommentere på hverandres blogginnlegg. Å få feedback fra foreleser og andre studenter på det man skriver har vist seg å være viktig for studenter som blogger (Kaplan et al. 2010). I tillegg kan dette ha en viktig sosial effekt i form av det å bli kjent med de andre og få økt fellesskapsfølelse i klassen. Relatert til dette vil blogging kunne lære studentene etikette og normer for kommunikasjon, blant annet gjensidighet og høflighet, som er viktig for å bygge relasjoner på nett.

Evaluering av prosjektet

For å evaluere effekten av studentenes bruk av blogg i undervisningen gjennomførte jeg en spørreundersøkelse mot slutten av semesteret. Gjennom undersøkelsen ville jeg forsøke å avdekke om prosjektet hadde vært en suksess, for eksempel om det hadde gjort studentene mer interessert i faget, gjort undervisning mer engasjerende, og ikke minst om det har hatt en positiv effekt på læringsutbytte. Spørreskjemaet ble sendt ut til studentene via Facebook-gruppa til klassen, og oppnådde 24 svar. Det ga en svarprosent på ca 39 %.

Spørreskjemaet stilte ulike påstander om bloggprosjektet som studentene måtte ta stilling til gjennom å indikere hvorvidt de var enig eller uenig i påstandene. Det ble brukt en 7-punkts skala hvor 1 representerte «helt uenig» og 7 «helt enig».  Påstandene hadde som hensikt å måle effekten av prosjektet i å oppnå ulike former for læringsutbytte, blant annet faglig utbytte, skriveegenskaper, teknologiske ferdigheter, og andre «soft skills». I tillegg skulle påstandene måle om tilstrekkelig informasjon om prosjektet var gitt, om prosjektet ble oppfattet som vanskelig, i hvilken grad studentene var engasjert og la ned innsats i prosjektet, samt generell tilfredshet med prosjektet. Påstandene var hentet fra Kaplan et al. (2010).

Analyse av gjennomsnittsscore

En analyse av gjennomsnittsscore ble utført for å få en oversikt over hva studentene mente om prosjektet. Gjennomsnittscore over 4 indikerte at studentene var mer enig enn uenig i påstandene. Som tabell 1 viser var det høy enighet om at prosjektet burde gis til fremtidige klasser i faget. Dette tolker jeg som en klar indikasjon på at studentene har likt arbeidskravet og oppfattet det som relevant for faget. Det kommer også fram av relativt høye score på flere av de andre påstandene. Blant annet synes studentene at blogging var morsommere enn de fleste andre arbeidskrav på Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) og morsommere enn bare å lytte til en forelesning.

Undersøkelsen viser videre at studentene har vært fornøyd med informasjonen de har fått om prosjektet, og at de ikke synes det var vanskelig å opprette en blogg. Noe som ble verdsatt høyt av studentene var tilbakemeldinger på bloggpostene fra andre studenter og foreleser. Dette er et viktig poeng som vil utdypes i diskusjonen.

Når det gjelder læringsutbytte virker det som om at studentene har følt at bloggprosjektet har vært nyttig. Høyest score har studentene gitt til «muligheten til å være kreativ». Dette viser at bloggprosjektet kan være nyttig for å utvikle studentenes «soft skills». Studentene sier også at bloggprosjektet har lært dem om sosiale medier og digital markedsføring. Dette viser at det å skrive om og reflektere rundt fagets innhold har positiv effekt på læring av faget. Mange mener at bloggingen har gitt ferdigheter i bruk av webteknologi, og i noe mindre grad mener studentene at prosjektet har gitt dem forbedrede skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Et noe mer generelt læringsutbytte som scorer høyt er vurderingen av at bloggprosjektet har gitt nyttige ferdigheter for studentenes fremtidige karrierer.

Tabell 1. Gjennomsnittscore

Gjennomsnitt
1. Bloggprosjektet bør gis til fremtidige klasser i dette faget 6,5
2. Instruksjonene knyttet til bloggingen var lett å følge 6,2
3. Bloggprosjektet ga meg mulighet til å være kreativ 6,2
4. Å få tilbakemelding på bloggpostene fra studentene og foreleser var et positivt aspekt ved prosjektet 6,0
5. Hensikten med bloggen ble tydelig kommunisert 6,0
6. Jeg fikk tilstrekkelig informasjon om arbeidskravet 6,0
7. Å blogge var morsommere enn de fleste andre arbeidskrav på HHT 5,5
8. Jeg likte at andre i klassen besøkte bloggen min 5,5
9. Bloggprosjektet ga meg økt forståelse for sosiale medier 5,5
10. Jeg leste ulike kilder for å prestere bedre på dette prosjektet 5,3
11. Å blogge var morsommere enn å bare lytte til forelesning 5,3
12. Bloggprosjektet har økt min kunnskap om digital markedsføring 5,3
13. Det var interessant å utforme og poste ting på bloggen min 5,2
14. At andre studenter leste mine tekster var gøy 5,2
15. Bloggprosjektet økte min generelle tilfredshet med kurset 5,2
16. Dette prosjektet har gitt meg ferdigheter som kan bli nyttig i min fremtidige karriere 5,0
17. Bloggprosjektet var en av de beste delene av dette kurset 5,0
18. Jeg har forbedret mine ferdigheter i å bruke web-teknologi gjennom bloggprosjektet 5,0
19. Jeg likte å jobbe med bloggen min 4,9
20. Jeg la ned mye arbeid i dette arbeidskravet 4,8
21. Bloggprosjektet har motivert meg til å jobbe hardere med kurset 4,5
22. Dette prosjektet har gjort meg flinkere til å uttrykke meg selv 4,5
23. Dette prosjektet har forbedret mine skriftlige kommunikasjonsferdigheter 4,5
24. Dette prosjektet har økt mine ferdigheter i å jobbe selvstendig 4,5
25. Bloggprosjektet hjalp meg med å bli bedre kjent med mine klassekamerater 4,1
26. Det var vanskelig å finne på ting å skrive om 3,1
27. Det var vanskelig å opprette en blogg 1,5

 

Korrelasjonsanalyse

For å få en litt dypere innsikt i dataene valgte jeg å gjøre en korrelasjonsanalyse for å se hvilke faktorer som bidro til at studentene var fornøyd med prosjektet. Variablene «Bloggprosjektet økte min generelle tilfredshet med kurset» og «Bloggprosjektet var en av de beste delene av dette kurset» ble slått sammen for å måle tilfredshet med prosjektet. Tabell 2 viser resultatene fra korrelasjonsanalysen.

Den variabelen som korrelerte høyest med tilfredshet var knyttet til læringsutbytte i form av forbedrede skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Det kan tyde på at de som likte bloggprosjektet best var de som opplevde at prosjektet ga dem skrivetrening. Studentene som følte at bloggprosjektet ga nyttige ferdigheter for deres fremtidige karrierer var også med stor sannsynlighet tilfreds med prosjektet. Også andre former for læringsutbytte hadde en sterk sammenheng med tilfredshet, blant annet ferdigheter i å bruke web-teknologi og ferdigheter i å jobbe selvstendig. Dette viser at studentene som føler de lærte noe av bloggprosjektet også var fornøyd med prosjektet. Min antakelse er at mestringsfølelsen studentene har følt når de har lært seg bloggmediet og fått til bloggingen er en årsak til studentenes tilfredshet med prosjektet.

Noe annet som korrelerte høyt med tilfredshet var det å få tilbakemeldinger fra foreleser og andre studenter på bloggpostene. Denne hadde også en høy gjennomsnittsscore og peker seg derfor ut som en sentral faktor for suksessen til dette prosjektet. Videre kommer det fram at de som syntes prosjektet var morsomt også var tilfreds med prosjektet. Det viser at tilfredshet ikke bare er knyttet til læringsutbytte eller tilbakemeldinger, men også at prosjektet i seg selv oppleves som morsomt. Innsats og tilfredshet har også en sammenheng, noe som muligens kan knyttes til at en større innsats i prosjektet vil gi økt mestring og læring, og dermed tilfredshet. En negativ sammenheng med tilfredshet har påstanden «Det var vanskelig å opprette en blogg», noe som indikerer at de som synes opprettelsen av en blogg i seg selv var vanskelig var mindre fornøyd med arbeidskravet. Tydeligere informasjon og teknisk hjelp til disse studentene ville muligens kunne bidratt til en høyere tilfredshet.

Tabell 2. Korrelasjonsanalyse

Tilfredshet
Dette prosjektet har forbedret mine skriftlige kommunikasjonsferdigheter 0,76**
Dette prosjektet har gitt meg ferdigheter som kan bli nyttig i min fremtidige karriere 0,75**
Å få tilbakemelding på bloggpostene fra studentene og foreleser var et positivt aspekt ved prosjektet 0,67**
Bloggprosjektet ga meg mulighet til å være kreativ 0,66**
Jeg har forbedret mine ferdigheter i å bruke web-teknologi gjennom bloggprosjektet 0,65**
Det var interessant å utforme og poste ting på bloggen min 0,62**
Jeg likte å jobbe med bloggen min 0,61**
Å blogge var morsommere enn de fleste andre arbeidskrav på HHT 0,56**
Dette prosjektet har økt mine ferdigheter i å jobbe selvstendig 0,52**
Å blogge var morsommere enn å bare lytte til forelesning 0,50*
Bloggprosjektet har motivert meg til å jobbe hardere med kurset 0,474*
Dette prosjektet har gjort meg flinkere til å uttrykke meg selv 0,47*
Jeg la ned mye arbeid i dette arbeidskravet 0,45*
Bloggprosjektet ga meg økt forståelse for sosiale medier 0,44*
Jeg likte at andre i klassen besøkte bloggen min 0,36
At andre studenter leste mine tekster var gøy 0,35
Jeg leste ulike kilder for å prestere bedre på dette prosjektet 0,32
Bloggprosjektet har økt min kunnskap om digital markedsføring 0,29
Hensikten med bloggen ble tydelig kommunisert 0,29
Instruksjonene knyttet til bloggingen var lett å følge 0,24
Jeg fikk tilstrekkelig informasjon om arbeidskravet 0,20
Det var vanskelig å finne på ting å skrive om -0,02
Bloggprosjektet hjalp meg med å bli bedre kjent med mine klassekamerater -0,07
Det var vanskelig å opprette en blogg -0,48*
** Korrelasjon er signifikant på et 0.01-nivå
* Korrelasjon er signifikant på et 0.01-nivå

 

Diskusjon

Evalueringen av bloggprosjektet viste at studentene jevnt over likte prosjektet og følte at det bidro til økt læring. Dette er tilbakemeldinger som gjør meg trygg på at det er riktig å ha blogging som et arbeidskrav i fremtidige klasser i BED-2027. Evalueringen viser blant annet at bloggingen ga økt forståelse for fagområdet de skrev om. Dette kan henge sammen med muligheten blogging gir knyttet til refleksjonslæring (Muncy 2014). Ved å legge til rette for at studentene selv kan reflektere over kunnskapen har bloggprosjektet kunnet hjelpe hver enkelt med å gripe kunnskapen på en måte som er meningsfylt for ham eller henne. Således støtter bloggprosjektet min undervisningsfilosofi knyttet til kognitiv konstruktivisme.

I tillegg til kognitiv konstruktivisme tyder evalueringen på at bloggprosjektet har bidratt til sosiokulturell læring. Dette læringsperspektivet vektlegger det sosiale aspektet ved læring, noe som var ivaretatt i prosjektet gjennom den åpne delingen av blogginnleggene på Facebook og krav til studentene om å gi feedback til hverandre. Evalueringen viser at studentene likte dette sosiale aspektet ved prosjektet. De vurderte blant annet det som positivt at andre i klassen besøkte bloggen deres og ga dem tilbakemeldinger på innleggene. Derimot virker det som om bloggprosjektet ikke hadde en sosial verdi i form av å gjøre studentene bedre kjent med hverandre og å skape en fellesskapsfølelse i klassen. Dette kan henge sammen med det store volumet av bloggposter som ble delt, og at det dermed var vanskelig for studentene å få oversikt over hva hvert enkelt medlem i Facebook-gruppa delte. I en mindre klasse antar jeg at bloggprosjektet vil kunne ha en større effekt på fellesskapsfølelsen.

Evalueringen viser at noen studenter, men ikke alle, føler de har fått utviklet sine skriftlige- og andre yrkesrelevant ferdigheter gjennom bloggprosjektet. En interessant observasjon er at de som sier at de har fått forbedret disse ferdighetene er også de som er mest fornøyd med prosjektet. Opplevelsen av å utvikle sine «soft skills» (Kaplan et al. 2010) er derfor antakelig en suksessfaktor for at studentene skal oppleve prosjektet som relevant og artig. Dette impliserer at når jeg kommuniserer hensikten med prosjektet til studentene, ikke bare vektlegger læring av faget i seg selv som et viktig læringsutbytte, men også utbytte i form av forbedrede skriftlige ferdigheter, utviklingen av kreativitet og kritisk tenkning, samt økte ferdigheter i bruk av web-teknologi. Dette er noe jeg også i større grad bør tenke på i forbindelse med tilbakemeldingene jeg gir studentene på blogginnleggene, da jeg til nå har fokusert mest på det faglige innholdet, og ikke så mye på den skriftlige kvaliteten og på utformingen av selve bloggen (design o.l.).

Til slutt litt om mine oppgaver knyttet til dette prosjektet, og hva som eventuelt kan forbedres i fremtidige klasser. Min første oppgave bestod i å gi informasjon om prosjektet og å inspirere studentene til å komme i gang. Evalueringen viser at studentene stort sett var fornøyd med informasjonen de fikk, og veldig få synes det var vanskelig å opprette en blogg. Allikevel kan det være et potensial i å gi enda klarere instruksjoner angående opprettelse av blogg, da de som har slitt med dette har vært mindre tilfreds med prosjektet som helhet.

Min andre oppgave i bloggprosjektet bestod i å gi tilbakemeldinger på bloggpostene til studentene. Evalueringen viser at dette var en svært viktig jobb for suksessen til prosjektet, og antakelig burde jeg lagt ned enda mer jobb i å gi tilbakemeldinger. Mange fikk ikke tilbakemelding fra meg før på sitt siste blogginnlegg, og gikk dermed muligens «glipp av» en viktig motivasjonsfaktor underveis i prosessen. Jeg ble utover i prosjektet mer effektiv i å skrive tilbakemeldinger på bloggene, og tenker at en slik effektivisering kan gjøre det mulig å gi flere tilbakemeldinger per student i fremtidige klasser.

Referanser

Faulds, D.J. og Mangold, W.G. (2014). Developing a social media and marketing course. Marketing Education Review, 24 (2), pp. 127-144

Finch, D., Nadeau, J. og O’Reilly, N. (2012). The future of marketing education: A practitioner’s perspective. Journal of Marketing Education, 35 (1), pp. 54-67

Granitz, N. og Koernig, S.K. (2011). Web 2.0 and marketing education: Explanations and experiential applications. Journal of Marketing Education, 33 (1), pp. 57-72

Kaplan, M.D., Piskin, B. og  Bol, B. (2009). Educational blogging. Integrating technology into marketing experience. Journal of Marketing Education, 32 (1), pp. 50-63

Kolb, D. A. (1984). Experiential learning: Experience as the source of learning and development. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall.

Muncy, J.A. (2014). Blogging for reflection: The use of online journals to engage students in reflective learning. Marketing Education Review, 24 (2), pp. 101-113

Nygård-Hansen, H.-P. (2015). En blågg må ikke være rosa. http://hanspetter.info/2015/02/en-blogg-ma-ikke-vaere-rosa/

Singh, T., Veron-Jackson, L. og Cullinane, J. (2008). Blogging: A new play in your marketing game plan. Business Horizons, 51, pp. 281-292

TNS Interbuss Q2 (2011). TNS Norsk Internett Panel. https://nrkbeta.no/2011/10/03/blogger-og-debatt-er-mest-av-alt-et-tenaringsfenomen/