Kollegaveiledning

For å lære mer om undervisning har jeg gjennomført fire runder med kollegaveiledning. Her har jeg samarbeidet med Ole Åsli på psykologi og Camilla Svensen på marin biologi. Jeg har observert Ole og Camilla i deres undervisning en gang hver, og Camilla og Ole har observert meg i min undervisning en gang hver. Jeg vil i den videre teksten omtale disse som kollega 1 og kollega 2.

Kollegaveiledning 1: Anders observerer kollega 1

Min første runde med kollegaveiledning var som observatør av kollega 1. Hun ledet en labøvelse i kurset «Marin biodiversitet» som hadde som hensikt å gi en enkel innføring i dette emnet. Labøvelsen strakk seg over to dager, hvor første dag involverte en innledende presentasjon av kollega 1 samt selvstendig oppgaveløsning av studentene i laben, mens dag 2 involverte studentpresentasjoner av løsningene på oppgavene fra dag 1. Det kollega 1 ønsker at jeg er spesielt observant på i min kollegaveiledning er om introduksjonen virker ryddig og informativ og om opplegget i helhet ser ut til å fungere. Siden dette er første gang de kjører opplegget er hun spesielt spent på det siste.

I den innledende presentasjonen fra kollega 1 forklarte hun hensikten med øvelsene på lab og ga praktisk informasjon om hvordan labøvelsene skulle gjennomføres. Jeg synes kollega 1 gjør dette på en god måte. Hun relaterer labøvelsene til kursplanen og de overordnede læringsmålene, noe som gjør at studentene ser relevansen i undervisningen. Hun relaterer også undervisningen til eksamen, noe som antakelig skaper ytterligere motivasjon blant studentene. Hun stiller også noen spørsmål til studentene for å avdekke hvilket nivå de ligger på. Dette viser at hun bryr seg om studentene og ikke bare tar for gitt at alle er på samme nivå. Ellers synes jeg kollega 1 kommuniserer på en ryddig og god måte. Hun bruker powerpoint og prater fritt rundt denne.

Når kollega 1 er ferdig med presentasjonen gikk studentene rett i gang med labøvelsene uten å stille spørsmål. Dette tyder på at informasjonen som ble gitt var god. Studentene virker motiverte og arbeidsomme når de løser oppgavene. kollega 1 gikk rundt og hjalp studentene, men ga samtidig mye rom for selvstendig arbeid.

På dag 2 overlot kollega 1 ordet til studentene som i grupper på 2-3 personer fikk ca. 15 minutter hver til å presentere løsninger på oppgavene fra dag 1. Kollega 1 sin rolle i denne undervisningsøkta bestod i å styre ordet og å gi tilbakemeldinger på studentenes presentasjoner. Økta begynte rett på sak med studentpresentasjoner, så min første tanke var at det gjerne kunne vært en liten oppsummering av dag 1 i starten av denne økta. Noe annet jeg reagerte på var at det i flere av gruppene var personer som ikke sa noe under presentasjonene. Jeg tenker at det gjerne kunne vært et krav om at alle skal si noe under presentasjonen da det er mye læring i det. Ellers virker studentene relativt avslappet og trygge under presentasjonene, noe som kan tyde på en trygg atmosfære i klassen. Dette var også et av målene kollega 1 uttalte at de ønsket å skape. Kollega 1 gir ros og konstruktive innspill etter hver presentasjon. Dette er med på å øke studentenes mestringsfølelse og bidrar til økt læring av faget.

Kollegaveiledning 2: Kollega 2 observerer Anders

I den andre runden med kollegaveiledning var det jeg som ble observert og kollega 2 som var observatør. Undervisningen bestod i en forelesning i faget «Markedsføring i sosiale medier». Det var ca. 40 studenter til stede under forelesningen. Hensikten med forelesningen var å lære studentene hvordan bedrifter kan bruke sosiale medier på en strategisk måte. I tillegg til å forelese om dette temaet la jeg inn noen diskusjonsoppgaver i løpet av økta, slik at studentene skulle få ta teorien i bruk på en aktiv måte. Det jeg ønsket at kollega 2 skulle fokusere spesielt på var om forelesningen hadde en god struktur og flyt, om selve formidlingen min var god, og om diskusjonsoppgave fungerte.

Selv følte jeg gikk økta gikk bra, men følte at timingen på diskusjonsoppgavene kunne vært bedre. Tilbakemeldingene fra kollega 2 var stort sett positive. Han mente at jeg brukte gode eksempler som fanget interessen til publikum. Et råd han ga var at disse kunne vært brukt enda tidligere for å «hooke» inn publikum på et tidligere stadium. Han mente også at måten jeg koblet teori til praktiske og ekte cases var bra. Dette var noe jeg hadde jobbet spesielt med å få til i denne økta, så det var positivt å høre at det lyktes. I tillegg mente kollega 2 at jeg koblet teorien til eksamen på en god måte ved å forklare hvordan teorien kunne brukes i semesteroppgaven.

Et godt tips han ga meg var at jeg kunne hatt noen oppsummeringsslides underveis i presentasjonen. Spesielt siden jeg presenterte et rammeverk som bestod av flere steg, ville slike oppsummeringsslides kunne hjulpet studentene med å holde tråden i forelesningen bedre. Han ga også tilbakemelding på at ene diskusjonsoppgaven var litt dårlig «timet». Den kom rett før en pause – et tidspunkt hvor studentene antakelig var ganske slitne. Dette er viktig å være bevisst på for at slike diskusjonsoppgaver skal lyktes best mulig. Allikevel mente kollega 2 at disse oppgavene var vellykket ved at de klarte å skape engasjement og aktivitet blant studentene. Auditoriet hvor undervisningen foregikk var dog ikke helt egnet for slike diskusjoner da det ikke var lett for studentene å diskutere seg i mellom. Et godt forslag kollega 2 kom med for å løse denne utfordringen var å bruke padlet, hvor alle har samme forutsetning for å delta og komme med innspill. Avslutningsvis bemerket kollega 2 at jeg var flink til å stille spørsmål og å være positiv til innspillene fra studentene. Å få til en interaksjon er noe jeg har blitt mer opptatt av å få til i undervisningen, men som jeg ikke alltid lyktes med. I denne forelesningen hadde jeg planlagt flere spørsmål, og det er antakelig en suksessfaktor for å få til interaksjon istedenfor å tenke at det vil oppstå automatisk eller gjennom spørsmål jeg tar «på sparket».

Kollegaveiledning 3: Kollega 1 observerer Anders

I tredje runde med kollegaveiledning var jeg underviser og kollega 1 observatør. Undervisningen bestod av veiledning på en masteroppgave. Personen jeg veileder skriver en oppgave innen markedsføring om temaet «hvorfor besøker folk kunstmuseum?» Studenten hadde samlet inn kvantitativ data for løse problemstillingen, og målet for veiledningen var å hjelpe studenten med å forstå hvordan man analyserer og tolker disse dataene. Det var ikke meningen at jeg skulle gjøre analysen for henne, men vise henne nok til at hun kunne jobbe selvstendig framover med analysen og tolkningen.

Selv følte jeg veiledningen gikk ok, til tross for at både jeg og studenten «kjente litt på» at det var litt rart å bli observert. Det jeg følte trakk ned kvaliteten litt på veiledningen var at studenten ikke hadde gjort så mye forarbeid som jeg hadde forventet. Veiledningen ble derfor i stor grad brukt til å gjøre de samme analysene jeg hadde vist henne tidligere. Dette gikk nok litt utover min tålmodighet, og jeg gikk derfor veldig konkret til verks for å vise hva studenten skulle gjøre istedenfor å utfordre henne til å tenke selvstendig.

Når det gjaldt tilbakemeldinger fra kollega 1 var jeg spesielt interessert i å få en vurdering av min evne til å lære bort på en pedagogisk måte, og om jeg klarte å motivere studenten til å jobbe videre selvstendig. Kollega 1 mente jeg var hjelpsom og vennlig ovenfor studenten, noe som ga en trygg atmosfære. Hun påpeker videre at jeg er veldig konkret i hjelpen jeg gir, og virker villig til å hjelpe studenten med alt hun måtte lure på. Hun fikk også et inntrykk av studenten som mindre selvstendig, og at studenten derfor var interessert i at jeg gjorde mest mulig for henne. I denne veiledningen blir det i stor grad til at jeg gjør nettopp det, noe kollega 1 påpeker er å gjøre studenten er «bjørnetjeneste».

Et råd kollega 1 gir er å balansere min tendens til å gi konkrete råd med å stille spørsmål til studenten om hva hun tror er riktig å gjøre. Dette vil skape en mer dialogpreget veiledning og vil få studenten til i større grad å reflektere over sine egne valg. Antakelig vil dette gi studenten en økt forståelse for analyse av data. Kollega 1 mener jeg også bør stille spørsmål for å få kartlagt nivået til studenten. For henne virker det som studenten mangler en grunnleggende forståelse for dataanalyse, muligens fordi studenten ikke har forberedt seg, og at dette er noe jeg bør avdekke i løpet av veiledningen. Jeg vet at jeg fort kan ha en tendens til å gi konkrete råd når jeg opplever studenter som har en mangelfull forståelse for noe, noe jeg tror grunner i at jeg ikke ønsker å gjøre studentene flaue ved å stille spørsmål de ikke klarer å svare på. Kollega 1 mener derimot at det innimellom er greit at studentene blir litt flaue, spesielt hvis de ikke har gjort arbeidet sitt, noe jeg ved nærmere ettertanke kan si meg enig i.

Et annet råd kollega 1 gir meg er at jeg i større grad bør pushe studenten til å jobbe selvstendig til neste møte. For eksempel kunne jeg bedt studenten gjennomføre resten av testene selv, og be henne skrive en forklarende tekst rundt prosessen hvor hun begrunner sine valg. Hun foreslår også at jeg bør bruke metakommunikasjon for å skape en større felles forståelse for veiledningsprosessen. For eksempel, foran neste veiledningstime bør jeg i overordnede termer snakke om tema for veiledningen, forarbeidet, lengde på veiledning etc. Jeg bør også oppfordre studenten til å føre loggbok og skrive notater fra veiledningene.

Kollegaveiledning 4: Anders observerer kollega 2

I siste runde med kollegaveiledning var kollega 2 lærer og jeg observatør. Dette var også en veiledningsseksjon i forbindelse med en masteroppgave. Kollega 2 skulle gi tilbakemelding på et utkast av en masteroppgave som var nesten helt ferdig. Han hadde skrevet kommentarer til dette utkastet, og veiledningen handlet om å diskutere disse kommentarene. Kollega 2 fortale meg at temaet for oppgaven lå utenfor hans ekspertise, så veiledningen ville derfor være mest på det generelle med oppgaven og skrivingen, og ikke så mye på det spesifikke faglige.

Veiledningen begynte rett på sak med gjennomgang av kommentarene til kollega 2. Det var derfor tydelig at både student og veileder var innforstått med formålet for veiledningen. De kommuniserte lett med hverandre, og studenten tok i mot kritikk på en god måte. Det virket derfor som om de er trygge på hverandre, og hadde en gjensidig respekt for hverandre.

I kommentarene til utkastet gikk kollega 2 grundig til verks og ga innimellom tilbakemelding på detaljnivå i forhold til ord og setninger. Dette er en veldig god service overfor studenten, og jeg spør meg selv om det er mer enn det som forventes av en veileder? Ble spesielt oppmerksom på dette etter kollega 1 sine tilbakemeldinger på min veiledning.  Måten kollega 2 gir tilbakemeldinger på gjør at studenten allikevel må ta selvstendige valg, noe jeg føler skiller seg fra måten jeg veiledet på. Han bruker blant annet retoriske grep som «trenger du dette?» og «her lurte jeg på» og «det som jeg ville ha gjort». Rådene han gir blir på denne måten mindre bastante (enn for eksempel «du bør gjøre slik»), og gir derfor rom for studenten til å tenke selv og ta selvstendige valg.

Noe jeg tenkte under veiledningen var at det gjerne kunne vært gitt noen flere positive tilbakemeldinger.  Dette er også noe studenten selv påpeker på en spøkefull måte. Siden det er rett før innlevering av oppgaven tenker jeg at kollega 2 kanskje er opptatt av og ikke å love studenten for mye, og derfor holder litt igjen på skryt. Dette er noe jeg selv har kjent på, og som jeg vet kan være en liten barriere for å gi positive tilbakemeldinger. Allikevel tror jeg det er greit å være bevisst på dette, da jeg erfaringsmessig har opplevd det som viktig for studentene og få positiv feedback på det de gjør.

Oppsummeringstekst

De fire rundene med kollegaveiledning ga mye nyttig lærdom om undervisning som vil gjøre meg til en bedre underviser. Særlig vil jeg si at det å bli observert og å observere i forbindelse med veiledning var nyttig. Videre vil jeg utdype de viktigste leksjonene fra kollegaveiledningen.

Constructive alignment

Viktigheten av å samstemme undervisningen med læringsmål og eksamen har blitt klarere for meg. Jeg merket at kollega 1 innledning til labøvelsene i runde 1 hvor hun koblet undervisningsaktiviteten til de overordnede læringsmålene og eksamen hjalp meg, som tilskuer, i å se relevansen i aktiviteten. For studentene gir dette også antakelig økt motivasjon for å gjennomføre aktiviteten. Dette var også noe kollega 2 nevnte som en positiv ting med min undervisning i runde 2, hvor jeg koblet innholdet i undervisningen til semesteroppgaven i faget.

Strukturere og oppsummere informasjon for studentene

Et tips kollega 2 ga meg i runde 2, som jeg anser som svært nyttig, var det å legge inn noen oppsummeringsslides underveis i forelesningen. Jeg tenker at dette handler om å hjelpe studentene med å forstå sammenhenger i en teori gjennom å presentere den på en strukturert og logisk måte. Jeg ble oppmerksom på dette også i observasjon av kollega 1 i runde 1 hvor jeg følte det manglet en oppsummering fra dag 1 i starten av økta på dag 2. Slike «oppsummeringsgrep» tror jeg vil hjelpe studentene med lettere å se «det store bildet» i et fag.

Timing

Noe jeg nevnte i min undervisningsfilosofi var viktigheten av å engasjere og inspirere studentene i forelesninger. Kollega 2 nevner at jeg får til det gjennom bruk av virkelig eksempler i forelesningen, men at effekten av dette kan bli enda bedre om jeg forbedrer timingen på bruken av eksemplene. Et råd han gir er for eksempel å bruke slike eksempler helt innledningsvis for å «hooke» inn publikum. Et annet viktig moment knyttet til timing var bruken av diskusjonsoppgaver. Tilbakemeldingen på at disse kom litt sent i hver time har lært meg at diskusjonsoppgaver optimalt sett bør times til rundt midten av en undervisningstime. Da kan de fungerer som en liten «pustepause» for studentene.

Positiv feedback

Noe jeg ble spesielt bevisst på i observasjonen av kollega 2 i forbindelse med veiledningen av en masterstudent var viktigheten av positiv feedback. Å være konstruktive i feedbacken er antakelig noe som ligger automatisk for de fleste lærere, mens jeg tror mange, inkludert meg selv, må anstrenge seg litt mer for å gi positiv feedback. Spesielt i veiledningssituasjoner tror jeg det er viktig å motivere studentene gjennom å gi ros for godt arbeid.

Studentdeltakelse i forelesninger

I henhold til mitt læringsperspektiv knyttet til både kognitiv konstruktivisme og sosiokulturell læring mener jeg det er viktig at studentene aktivt deltar i undervisningen. Dette var også noe jeg ble mer bevisst på gjennom kollegaveiledningen. I min egen forelesning som kollega 2 observerte hadde jeg lagt inn flere diskusjonsoppgaver for å få til slik deltakelse, noe kollega 2 mente jeg lyktes med. Jeg klarte også å skape deltakelse gjennom å stille ulike spørsmål i forbindelse med forelesningen, og føler at jeg har begynt å knekke koden for å få til deltakelse i forelesninger.

Studentdeltakelse i veiledning

Noe jeg lærte gjennom siste kollegaveiledning med kollega 1 var at deltakelse også er viktig i veiledningssituasjoner, noe jeg ikke har tenkt igjennom tidligere. Jeg skjønner nå at det å utfordre studenten til å tenke selv, enten gjennom konkrete spørsmål eller gjennom retoriske grep som kollega 2 brukte, er et viktig aspekt ved det å veilede. Deltakelse her handler altså om å legge til rette for studentens selvstendige arbeid. Hvis jeg som veileder forteller studenten punkt-for-punkt hva hun eller han skal gjøre, tar jeg i bort en viktig læringsmulighet studenten. Jeg bør heller «pushe» studenten til å jobbe selvstendig gjennom å stille konkrete krav til neste veiledning. Og om studenten ikke har gjort arbeidet sitt, skal jeg ikke være redd for at studenten blir litt flau og ukomfortabel. Å være for snill kan være å gjøre studenten en «bjørnetjeneste».

 

Vedlegg – dokumentasjon på kollegaveiledning:

Kollegaveiledning 1 AW observerer CS

Kollegaveiledning 2 OÅ observerer AW

Kollegaveiledning 3 CS observerer AW

Kollegaveiledning 4 AW observerer OÅ