Teoretisk fundament for forskningsveiledning

En «rettleiar» er «[e]in fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får god fagleg støtte i sitt arbeid», se forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) § 4.[1] Videre fremgår det av Ph.D-forskriftens § 16 og opptaksavtalen for Ph.D-utdanningen ved Universitetet i Tromsø at avtalen skal ha betingelser som gjør det mulig for studenten å gjennomføre utdanningen på normert tid, samt at det er hovedveileder som har det faglige hovedansvaret for studenten. Av dette kan det sluttes at veileders overordnede oppgave er å yte sitt bidrag til at studenten kommer i mål, både kvalitativt og tidsmessig. Dette målet vil måtte legge direkte føringer for innholdet i veiledningen.

For å kunne beskrive hva jeg mener er viktige fundamenter i veiledning, har jeg tatt utgangspunkt i Anne Lees bok Successful Research Supervision (2012), hvor hun drøfter ulike tilnærminger til veiledning på PhD-nivå.[2] En sentral verdi og rettesnor for min veiledning er at studenten gis anledning til å beholde sin selvstendighet og sitt eierskap til forskningsprosjektet. Dette er av Lee omtalt som «The emancipatory approach». Denne tilnærmingen går ut på at man som veileder overlater det til studenten å disponere over prosjektet og ta de nødvendige valg. En sentral del av veileders rolle blir under en slik tilnærming å hjelpe studenten til å klarlegge den metodiske forsvarligheten av sine valg, samt utfordre studenten til å se etter alternative fremgangsmåter. Målet for veiledningen vil, ved siden av å levere et kvalitativt tilfredsstillende arbeid på normert tid, være at studenten gjennom arbeidet utvikler sine evner, både når det gjelder faglighet og selvstendighet. Jeg tenker at en slik tilnærming som et tydelig element i veiledningen vil bidra til at studenten tar et større ansvar og dermed får en økt motivasjon for arbeidet.[3] Jeg tenker også at en slik tilnærming stimulerer til et mer likeverdig klima mellom veileder og student.

For at «The emancipatory approach» skal kunne fungere, er det viktig at både veileder og student har avklarte roller og at forventningene til hverandre er brakt på det rene. Det å lage en plan og ha et avklart forhold til hvem som har ansvaret for at denne følges er i så måte viktig. Denne tilnærmingen faller innenfor den kategori som Lee omtaler som «The functional approach». Ifølge Lee vil klare tidsrammer og forventninger til studenten skape en trygghet hos studenten og sikre at denne får regelmessige tilbakemeldinger. Kombinasjonen av disse to tilnærmingene vil gi studenten betydelig frihet, dog med ansvar for å overholde tidsplanen. Når dette fungerer vil det bli rom for studenten til å reflektere over og evaluere egne valg og strategier. Dette omtaler Lee som «The critical thinking approach».

 

Henvisninger:

[1] Forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT). Det samme følger av Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø.

[2] Ann Lee, Successful Research Supervision – advising students doing research, Routledge 2012.

[3] Et stort innslag av denne tilnærmingen i veiledningen passer likevel best for studenter som i utgangspunktet er velfungerende, se Lee 2012 s. 107.