Plan for veiledning av Ph.D-student

Formelle forutsetninger for veiledningen

Den enkelte Ph.D-student har krav på inntil 240 timer veiledning fra sine veiledere. Det skal oppnevnes minst to veiledere for den enkelte student, jf. Ph.D-forskriften § 16 (2). Dette innebærer at antall timer som veileder plikter å stille til den enkelte students disposisjon vil variere ut fra den prosentmessige fordelingen av veiledningsoppdraget mellom veilederne. Denne planen er skrevet med tanke på en 60/40-fordeling, dvs. ca. 18 timer per semester for hovedveileder der studentens løp strekker seg over 4 år.

Oppstartsfasen; 1. semester

Før studenten går i gang med arbeidet skal det avholdes et oppstartsmøte. Formålet med oppstartsmøte er for det første å drøfte studentens prosjekt med tanke på å klarlegge hvilke faglige ressurser arbeidet vil kreve og hvilke muligheter som foreligger.

For det andre er det et formål med oppstartsmøte å klarlegge hva som er studentens ambisjoner med prosjektet, hvilken motivasjon som ligger bak valget av prosjekt og hvilke ønsker og forventninger vedkommende har til veiledningen. Når man står overfor et så langt løp som Ph.D- veiledningen legger opp til, er det etter min oppfatning naturlig å komme noe inn på studentens private situasjon. Er det forhold på det private plan som kan være av betydning for arbeidet? Ved å drøfte disse temaene får man som veileder et bedre grunnlag for å treffe studentens behov med veiledningen. For eksempel vil det være lettere å utfordre studenten dersom man vet at utfordringer motiverer i stedet for å skape stress. Hvorvidt veileder skal ha ansvar for å yte det tidsmessige og faglige press som må til for å holde den nødvendige progresjon i prosjektet bør drøftes allerede i oppstartsfasen. Slik rolleavklaring faller innenfor den tilnærming som Lee omtaler som «The functional approach». Oppstartsmøte gir også en god anledning for å presentere studenten for det forskningsetiske regelverket.

Fremdriftsplan er det tredje tema for oppstartsmøte. Det skal settes opp en så detaljert plan for fremdriften som det lar seg gjøre på dette stadiet. Fremdriftsplanen bør ta utgangspunkt i de absolutte rammer, som jo vil være prosjektets begynnelse og avslutning. Et sentralt spørsmål som her er om man må beregne tid til bedømmelse innenfor finansieringsperioden. Når leveringsdato er fastsatt må tidspunkt for midtveisevaluering fastsettes. Ut over disse milepælene som ligger fast blir det opp til student og veiledere og tidfeste ytterligere gjøremål og milepæler, som for eksempel prosjektpresentasjoner, innleveringer, veiledningsmøter, konferansedeltakelser og andre faglige aktiviteter. Et annet viktig tema som bør drøftes under oppstartsmøte er hvordan studenten ser for seg at veiledningstiden skal brukes.

Som et utgangspunkt har jeg følgende forslag til fremdriftsplan for veiledningen:

Første semester: Oppstartsmøte, levere disposisjon + utkast til innledning i løpet av de to første måneder, doktogradsopplæring?, undervisning?

Andre semester: Doktorgradsopplæring, undervisning, første prosjektpresentasjon,     skriveperiode, innlevering av tekst mot slutten av semesteret, konferanse/skrivekurs?

Tredje semester: Doktorgradsopplæring, undervisning, skriveperiode, innlevering av tekst, konferanse/skrivekurs? Utenlandsopphold?

Fjerde semester: Innlevering av tekst, undervisning, doktorgradsopplæring, midtveisevaluering

Femte semester: Skriveperiode, undervisning, doktorgradsopplæring?, andre prosjektpresentasjon, innlevering av tekst, konferanse/skrivekurs?

Sjette semester: Skriveperiode, innlevering av tekst

Sjuende semester: Siste innlevering av hele teksten til veiledning, innlevering

Åttende semester: Bedømmelse og disputas?

 

Underveisfasen; 2.-5. semester

Når arbeidet er i gang, blir det neste spørsmål hvordan selve veiledningen skal foregå. Her kan og bør man ta utgangspunkt i studentens ønsker for hvordan veiledningstiden skal benyttes. Hovedtyngden i veiledningen vil likevel bestå i å lese innlevert tekst for deretter å gi skriftlig og muntlig tilbakemelding på teksten. I forbindelse med veiledningsmøte er det naturlig å trekke inn forhold utenfor selve teksten. I så måte utgjør veiledningsmøte en fin arena for å drøfte strategi for arbeidet, metodiske utfordringer, deltakelse i fagmiljøet, progresjon og evt. andre utfordringer. Noen studenter har behov for hyppigere kontakt med veilederne enn det de formelle veiledningsmøtene legger opp til. Faren med å møte studenten utelukkende i forbindelse med veiledningsmøter er at veiledningen lett kan bli for resultatorientert, ettersom teksten blir det sentrale objekt for tilbakemeldingene. Dersom man sørger for kontakt også mellom innleveringene og veiledningsmøtene vil studenten også kunne få tilgang på en mer prosessorientert veiledning. Det ligger i veiledningsoppdraget å gi studenten tilbakemeldinger på opplegg for gjennomføring, metode, hjelp til orientering i faglitteratur og fagmiljøet for øvrig, men muntlighet har tradisjonelt ikke vært ansett som noen forutsetning for veiledning på de nevnte punkter innenfor den juridiske tradisjonen. På juss er det også slik at små fagmiljø gjør at veileder og student ofte har betydelig geografisk avstand mellom seg, noe som kan begrense hyppig kontakt. Etter at det ble innført regler som pålegger institusjonen å oppnevne en intern hovedveileder har denne begrensingen fått mindre betydning. Uansett er det klart at geografisk nærhet øker sjansen for hyppig kontakt. Behovet for hyppig kontakt vil antakelig i de fleste tilfellene være størst tidlig i Ph.D-løpet. Om ikke behovet for veiledning nødvendigvis avtar etter hvert som studenten blir mer selvstendig, så kan man se for seg at veiledningsbehovet vil få en mer kollegial karakter etter hvert som studenten inntar en sikrere forsker-rolle. Her tenker jeg selvstendighet i en videre betydning enn det som er målsetningen innenfor «The emancipatory approach». Utvikling til selvstendighet vil etter min oppfatning også måtte inkludere slik utvikling som Lee beskriver i «The critical thinking approach», «The relationship approach» og «The enculturalation approach», hvor studenten blir i stand til å forholde seg faglig kompetent til forskning i en videre forstand enn sitt eget arbeide og kollegiet som sådan.

Avslutningsfasen; 6.-7 (8) semester

I avslutningsfasen bør en større del av veiledningen kunne gjøres resultatrettet. Veiledningen må innrettes slik at tilbakemeldingene i størst mulig grad gis ut fra den tid som gjenstår til studentens rådighet. Dersom veiledningen har vært god i den tidlige fase av arbeidet, vil veileder nå kunne konsentrere sine tilbakemeldinger om hva som kan gjøres for å løfte det ferdige arbeidet ytterligere. Det kan være tale om strukturelle detaljer, argumentasjonsteknikk, kildekrydder og korrektur.

 

Henvisninger:

Ann Lee, Successful Research Supervision – advising students doing research, Routledge 2012