Undervisningsutvikling

 Prosjektet «Strafferetten i ny drakt»

I en årrekke har undervisningen på 4. avd., særlig i fagene strafferett og straffeprosess, vært preget av svært lange forelesningsrekker og lite studentaktivitet. Nyere pedagogisk forskning har lært oss at studenter lærer bedre gjennom jevn og aktiv innsats, og dette var selvfølgelig innsikt vi ville dra nytte av. Høsten 2015 søkte vi derfor om midler til omlegging og modernisering av undervisningen i strafferett og straffeprosess gjennom prosjektet «Strafferetten i ny drakt». Søknaden resulterte i betydelig med friske midler til fornying og modernisering av strafferettsundervisningen. Det ble nedsatt en intern arbeidsgruppe som siden årsskiftet 2015/2016 har jobbet med å utarbeide en ny regi for høstsemestret på 4. avd. Jeg har hatt gleden av å være faglig leder for arbeidsgruppen.

Det overordnede målet med prosjektet har vært å lage et så helhetlig og ferdighetsrettet undervisningsopplegg som mulig i fagene strafferett, straffeprosess og menneskerettigheter. Vi har konkretisert den overordnede målsettingen i noen undermål som vi antar er særlig viktig for å skape nødvendig engasjement og læringsinteresse hos den enkelte student:

  • å redusere antall timer forelesning
  • å øke graden av studentaktivitet, både skriftlig, muntlig og praktisk
  • å knytte undervisningen nærmere til praksisfeltet
  • å utnytte digitale læringsressurser
  • å gi tilbud om innsikt i straffesaksbehandlingens omland og støttevitenskaper (alternativ konfliktløsning, etterforskning, sakkyndighet og utvalgte sakkyndighetsdisipliner, etikk og prosedyre). Dette skal bidra til å belyse strafferettens og straffesaksbehandlingens funksjon i samfunnet

Den største utfordringen har så langt (sommer 2016) vært å anlegge en «to-dimensjonal» rekkefølge på behandlingen av faglige spørsmål som både har og fortjener en samtidig behandling i mange dimensjoner. Vi har derfor anlagt en tradisjonell rekkefølge, hvor «fagene» behandles etter tur.

Først ut er behandlingen av enkelte fellesspørsmål som tradisjonelt har vært behandlet som en del av faget menneskerettigheter. Tema av ren informativ karakter, slik som EMDs oppbygging og mandat, EMDs tolking av konvensjonen og demonstrasjon av praktiske rettskildesøk, ble spilt inn på video.  Hovedtyngden i undervisningen er lagt på temaet «EMDs metode og kontrollsystematikk», hvor det legges opp til 2×2 timer forelesning. Etter forelesningen deles studentmassen i grupper á fem personer, hvor hver av gruppene får tildelt en «forskningsoppgave». Samtlige av oppgavene går ut på å analysere avgjørelser fra EMD opp mot de spørsmål som reises i oppgavene. Oppgavene finner du her: Forskningsoppgave menneskerettigheter. Resultatet presenters gruppevis på seminar. Plan for presentasjonsseminar finner du her. Det er lagt inn dager uten undervisning innimellom for å gi rom til forberedelser og egenstudier.

Siste uke i august tar vi fatt på undervisningen i alminnelig strafferett. I tillegg til en kortere introduksjonsforelesning, tilbys det her 2×3 timer forelesning om vilkårene for straff. (Tidligere var antall timer forelesning oppe i hele 20 timer!). I løpet av disse forelesningstimene legges det opp til 2 såkalte muntligpresentasjoner, hvor studentene tilbys muligheten til å overta podiet i auditoriet for å forelese om et forhåndsbestemt tema i 10 minutter. Tilgrensende tema av litt mer teknisk karakter legges ut som videoforelesninger i fronter. Videoene finner du her: Sammenstøt av handlinger og sammenstøt av forbrytelser og Medvirkning og samvirke ved utførelsen av straffbare handlinger. Dette er tema som studenter erfaringsmessig har funnet vanskelig. Videoforelesningene kan ses flere ganger og håpet er dermed at studentene skal bruke mer tid på disse temaene individuelt. Vi avslutter uken med å kjøre en debatt om avkriminalisering av narkotika og dopingmidler. Siden faget fortsatt er ferskt og debattens tema kan være litt «touchy» har vi laget et opplegg for å hjelpe det litt i gang.

Overgangen fra alminnelig til spesiell strafferett skal være glidende. Etter debatten legges det ut en innføringsvideo, samt et knippe avgjørelser angående aktuelle problemstillinger i spesiell strafferett som studentene bes om å studere. Samtidig vil de få tilgang til oppgavemateriale for det forestående skrivekurset:  Oppgave I til skrivekurs, Oppgave II til skrivekurs.Undervisningen i spesiell strafferett består for øvrig av 2 timer forelesning om formuesforbrytelsene og 2 timer forelesning om legemskrenkelsene. I mellom forelesningsøktene legges det ut en videoforelesning om foretaksstraff.

Torsdag 8. September er det klart for skrivekurs i strafferett. Kurset består av en generell og en praktisk del, hvor den generelle delen tar sikte på å gi innsikt i ulike strategier for praktikumsskriving, mens den praktiske delen går ut på å løse to kortere praktikumsoppgaver. Det forutsettes at studentene begynner å jobbe med oppgavene så snart de legges ut. For maksimalt utbytte bør det jobbes bade individuelt og i grupper. Til kursøkten den 8. September skal alle ha med én ferdig utskrevet drøftelse. Det er satt av to hele skrivedager før oppgavene skal gjennomgås på seminar. Se detaljert beskrivelse av kursopplegg her. Det blir en kort gjennomgang i plenum av begge oppgavene.

Etter skrivekurset forutsettes det at studentene begynner å forberede seg til studier i straffeprosess. Det er satt av flere dager til egenstuduim og det vil bli lagt ut henvisninger til avgjørelser angående EMK art. 6 som studentene bes lese før første forelesning, som også vil tematisere nettopp EMK art. 6.  Etter denne første forelesningen vil det bli lagt ut en videoinnledning til straffeprosessen. Videoene tematiserer straffesakens gang, straffesakens aktører og straffeprosessens målsettinger og prinsipper. Forelesningene uken etter forutsetter at studentene har gjort seg kjent med det innledende materialet. Vi går kronologisk til verks og begynner med de rettslige rammer for etterforskning og mistenktes rettslige stilling. Det foreleses 1+2 timer om dette før det tilbys en 2 timers forelesning over de fellesspørsmål som aktualiserer seg ved straffeprosessuelle tvangsinngrep og en 2 timers forelesning om utvalgte tvangsinngrep.

Uken etter vies i hovedsak til praktisk straffeprosess. Vi starter uken med et besøk på politihuset, hvor vi får et innblikk i saksbehandlingens initialfase. Besøket der avrundes med et foredrag fra påtalemyndigheten om innholdet i, og de rettslige rammer for påtalevurderingen. Tirsdag denne uken arrangerer vi en «fagdag» (hvis tittel er valgt i mangel av noe mer betegnende). Denne dagen inviterer vi straffesakssamfunnet inn på campus. Vi får besøk av Konflikrådet som vil fortelle om sitt mandat og virke, vi får besøk av representanter fra sakyndighetsdisiplinene som vil fortelle oss om muligheter og begrensninger for den virksomhet som de bedriver opp mot straffesaksbehandlingen og vil får besøk fra påtalemyndigheten og forsvarerbestanden som vil drøfte etiske problemstillinger og taktikk, både med oss i salen og med hverandre.

Torsdag er det klart for første prosedyreøvelse. Spørsmålet studentene skal ta stilling til er om Peder Ås kan fengsles for trusler og kroppsbeskadigelse av offentlig tjenestemann. Saken er fiktiv, men dokumentene er laget i autentiske maler og kan derfor ikke legges åpent ut. Dokumentene vil bli tilgjengeliggjort i fronter i god tid. Det vil bli en gjennomgang av sakens rettslige problemstillinger i plenum dagen etter.

Uken etter tlibys det 3×2 timer forelesning om hovedforhandlingen i straffesaker, før vi avslutter med 4×2 timer seminar. På seminar vil studentene, i tillegg til tradisjonelle seminaroppgaver, få tilbud om å bryne seg på en ny prosedyreøvelse. Denne gangen er det skyldspørsmålet det skal prosederes over. Heller ikke denne saken kan legges åpent ut, men vil bli tilgjengeliggjort i fronter sammen med resten av seminarmaterialet.

For at den enkelte student skal få testet seg selv, blir det tilbud om å levere en øvingsoppgave av eksamensformat til slutt. Det vil bli gitt individuelle tilbakemeldinger fra oss som har undervist og det vil også bli avholdt en gjennomgang av denne oppgaven i plenum før studentene går ut i praksis.

 

Opplegget kjøres første gang høsten 2016. Deretter skal opplegget evalueres internt og eksternt. Nødvendige justeringer innarbeides våren 2017 og vi kan presentere et endelig prosjektresultat høsten 2017 😀