Erfaringer med summativ og formativ vurdering

Innledning

Hensikten med denne teksten er å dokumentere at jeg har erfaring med både summativ og formativ vurdering og at jeg kan argumentere for hensiktsmessigheten av forskjellige vurderingsformer.

Kort fortalt kan summativ vurdering beskrives som en vurdering av læring, med vekt på vurdering av måloppnåelse. Formativ vurdering kan beskrives som vurdering for læring, med vekt på studentenes læringsprosess og strategier for videre læring.

Som min undervisningshistorikk illustrerer, har jeg lang erfaring med både summativ og formativ vurdering. Undervisningsfilosofien min gir dessuten et bilde av hvordan jeg nærmere går frem og tanker jeg har om det å gi formative vurderinger til studentene.

Det er vanskelig å tenke seg dialogbaserte undervisningsformer uten store innslag av formativ vurdering. Ettersom mesteparten av min undervisning skjer i form av seminar, utgjør formative vurderinger en stor del arbeidsoppgavene mine. I undervisningen kan det går det en form for hovedskille mellom de eksplisitt formative vurderingene studentene får, og de implisitte. Mest eksplisitt er de formative vurderingene jeg gir i form av individuelle tilbakemeldinger på tomanns hånd i tilknytning tilbakemeldinger på muntlig presentasjoner og de jeg formidler skriftlig på studentenes øvingsoppgaver og semesteroppgaver. Mer implisitt er de som reflekteres for eksempel i typen og graden av oppfølgingsspørsmål jeg stiller studentene, hvordan jeg legger opp undervisningen mv.

Summative vurderinger får studenter først og fremst på eksamen i form av bokstavkarakterer. I tillegg brukes vurderingsformen godkjent/ikke godkjent på arbeidskrav. Studieutvalget ved det juridiske fakultetet har fastsatt retningslinjer hvor det fremgår at studentene i tillegg har krav på nokså utfyllende formative vurderinger på alle arbeidskrav de leverer. På de frivillige øvingsoppgavene som studentene har tilbud om å levere minst to av hvert semester, får studentene både en karakterangivelse og utfyllende formative tilbakemeldinger. De forskjellige retningslinjene kan du finne på fakultetets nettsider om utdanning her.

Et hovedprinsipp for all vurdering er at studentene skal bli vurdert ut fra kriterier som er kjent for dem. Det betyr at studentene må kjenne målene for utdanningen, både de kortsiktige og de langsiktige. Disse kriteriene fremgår av studieplan og fagplanene for hver enkelt avdeling på fakultetet som du kan finne her. De siste årene har det pågått et større arbeid ved fakultetet med å utvikle disse i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som jeg har fått tatt del i. Fagplanene definerer studenters læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Denne tredelingen stammer fra Blooms originale taksonomi, som definerer tre separate læringsdomener: et kognitivt, et affektivt og et psykomotorisk.

I det følgende har jeg valgt å løse oppgaven ved å sette fokus på noen erfaringer og refleksjoner jeg har gjort meg i arbeidet med å gi summative og formative vurderinger til studenter.

Innledning | Samvar mellom øving og prøving | Digitale vurderingsverktøy | Særlig om førsteårsstudenter | Eksempel på arbeid med kvalitetssikring av summative vurderinger