Pedagogisk basisrepertoar

I løpet av den tiden jeg har vært ansatt ved det juridiske fakultet og arbeidet med undervising i høyere utdanning, har jeg undervist grupper av ulike størrelser. Nedenfor har jeg satt opp en liste over de ulike undervisningsformene jeg har benyttet og eksempler på aktiviteter jeg har gjort bruk av i de forskjellige sammenhengene.

Auditorieforelesning (opp til 220 studenter):  Selv om forelesninger i mindre grad åpner for studentaktivitet og dialog med studentene, er jeg også i forlesningssituasjonen opptatt av å etablere en relasjon til studentene som jeg kan spille på i undervisningen. Det gjør jeg ved å presentere meg for dem, og by på meg selv for at de skal få tillit til meg og vi lettere kan kommunisere sammen. Jeg forklarer hvilke forventninger, krav og planer jeg har for å skape forutsigbarhet. Jeg følger gjerne opp ved å stille ulike former for spørsmål til dem i starten; få vite litt om bakgrunnen til gruppa og bakgrunnskunnskapene deres, be om deres synspunkter på noe  mv. Om studentene ikke er så aktive verbalt, ønsker jeg at de likevel skal være så aktive som mulig i måten de tar til seg, plasserer og bearbeider det jeg presenterer og gjennomgår. Jeg er glad i å lage og bruke illustrasjoner i formidlingen og  opptatt av å bryte opp lengere utlegninger av fagstoff og forsøke å bringe inn variasjon i forlesningsrekka. Brudd kan skapes på flere måter. De senere årene har jeg også benyttet digitale løsninger som f.eks. kahoot. I forelesningssituasjonen er jeg også mer fokusert på måten jeg bruker undervisningsrommet på, for å holde på oppmerksomheten til studentene.

Videoforelesning og omvendt undervisning: I 2014 utviklet vi et digitalt introduksjonskurs for 1. avdelingsstudenter for å forberede dem og å hjelpe dem bedre i gang med studiene. I den forbindelse spilte jeg inn fire videoer basert på såkalt omvendt («flippped») undervisning.  Undervisningsformen går i hovedtrekk ut på at studentene går igjennom lærerstoff på forhånd, og at tiden i undervisningsrommet blir brukt til å bearbeide og diskutere stoffet mer inngående. Et formål med introduksjonskurset har vært at de nye studentene skal kunne ta til seg informasjonen når de er mest motiverte  (det sendes dem når de har fått studieplass, men før de kommer til campus), og ikke samtidig med alt annet nytt som det å bli student ofte innebærer. Jeg har også spilt inn innlegg jeg har holdt på pedagogisk forum på video, og gjort dette tilgjengelig i fakultetets pedagogiske ressursbank, samt podcastet forelesninger jeg har holdt.

Seminarundervisning (opp til 30 studenter): I seminarundervisning inntar jeg rollen som undervisningsleder og tilrettelegger/fasilitator. Jeg er opptatt av etablere en relasjon til studentene som gruppe, men også slik at hver enkelt av dem opplever å bli sett og føler seg ansvarlig for læringsutbyttet av seminaret. Jeg vil ikke at seminarene skal gli over i forelesning eller «light» versjoner av dette.  Jeg bruker en rekke forskjellige teknikker for å tilrettelegge for studentaktivitet, og jeg vil at studentene  i løpet av en seminarrekke får et stadig større ansvar for aktiviteten og jeg en mer tilbaketrukket rolle. I oppstarten er jeg opptatt av forventningsavklaring og å tilrettelegge for «sosial trygghet» på gruppa for å skape et godt læringsmiljø. Ellers bruker jeg summing, «speed dating», korte gruppefremlegg, individuelle muntlige presentasjoner, diskusjon, prosedyreøvelser, individuelle små prøver og gruppeprøver som evalueres på forskjellige måter, skrivetreningsoppgaver, «peer review», «fysisk omvendt klasserom» og quizer for å nevne noe.

Enkelte blandede undervisningsformer: Jeg har ledet praktisk orientert undervisning som har bestått av at studenter får følge reelle saker bla for ting- og lagmannsrett, dokumentutforming, jobbet med konfliktløsning, forhandlingsteknikk mv. Undervisningen har da gjerne vært sammensatt av en innledende «flipped classroom» basert undervisning, miniforelesninger av studenter med medstudenter ansvarlige for oppfølgingsspørsmål og diskusjon, etterfulgt av tilstedeværelse under relle saker, diskusjoner med «relle» aktører i for-. og ettekant, utforming av saksdokumenter på bakgrunn av det man har observert (f.eks. det å skrive dom), rollespill i etterkant av reelle saker hvor studentene spiller alle aktørrollene osv. Mye av min rolle har handlet om god forhåndsplanlegging og tilstedeværelse som diskusjonspartner underveis. Skrivekursene ved fakultet består også av en blanding av ulike former for undervisning,  fordypningsprosjektet mitt er et eksempel på hvordan disse gjennomføres.

Én-til-én undervisning: Gjennomføres i ulike situasjoner som veiledning på masteroppgaver, tilbakemeldinger på muntlig presentasjoner (arbeidskrav som gjennomføres på seminar) og mer uformellt når studentene kontakter meg på kontoret utenom undervisningstiden. Også i slike situasjoner er jeg opptatt av å bygge en relasjon til studentene. Det er  viktig for meg at studentene skal oppleve at de blir tatt i mot på en god måte og at de kan ha tillitt til meg.  I en-til- en situasjener er det ofte meningen at studentene skal motta veiledning av meg av både formativ og summativ type. Jeg er opptatt av at slike tilbakemeldinger skal være tydelige, men ser det som en viktig betingelse  at det etableres en trygg nok sfære både for at kritikken skal kunne fremsettes, diskuteres og nå frem etter sin intensjon. I vurderingssituasjoner føler gjerne studentene seg mer sårbare enn ellers, noe jeg mener det er viktig å være bevisst. Også i en-til-en situasjoner synes jeg videre det er viktig å ansvarliggjøre studentene. I veiledningssituasjoner ønsker jeg blant annet av den grunn at studentene selv skal innlede med å gi meg deres egen vurdering av sin presentasjon/besvarelse e.l. , og forklare hvordan de har arbeidet, hva som har gått bra og hva som har vært utfordrende, før jeg supplerer. Det hender regelmessig at studenter kommer innom for å ta opp tema som ikke er direkte faglig relevant, men som likevel påvirker læringssituasjonen deres. Jeg synes det er viktig å være åpen også for slike henvendelser, og jeg ser på det som en tillitserklæring når studenter kommer til meg. Jeg opplever at det ofte hjelper dem bare å ha noen å snakke med, men det er viktig for meg å vite hvem jeg kan viderehenvise studenten til om det skulle være nødvendig.  Da leder jeg gjerne studenten dit fysisk, eller hjelper studenten med å gjøre en avtale per telefon, før studenten forlater meg.